Jeg forstår at du har blitt glad i dem. De er praktiske, kobles enkelt til telefonen og har sikkert god lyd. Opp fra lommen og inn i øret. Aldri igjen skal du trenge å knote med ledninger. Fair nok.
Med en million variasjoner av trådløse ørepropper på markedet virker det som om det kun er Apples variant som medfører en helt unik væremåte.
På gaten, bussen, i butikken og i kantiner i dette ganske land ser jeg sosiale folk i hyggelige samtaler med andre. Men noe skurrer: I ørene stikker det ut noen forvokste Q-tips med et umiskjennelig California-design.
Jeg blir muligens irrasjonelt sint når det kommer til Airpods, og jeg vet kanskje ikke helt hva det faktisk bunner i selv.
For hva i alle dager er det som skjer her? Hører folk på musikk for seg selv mens de er i en samtale? Snakker de i telefon samtidig som de snakker med andre?
Jeg vet ikke. Og det er kanskje nettopp denne uvitenheten som er problemet. La meg forklare.
Når man er i en samtale, er det forskjellig grad av fokus man har til samtalen. Fra øyekontakt og anerkjennende nikk, til fullstendig uinteressert tilstedeværelse.
Å være den andre parten i sistnevnte samtale er, mildt sagt, frustrerende. Dialogen glir ufrivillig inn i en kjip monolog og man ender med å snakke til en vegg av kjøtt, blod og dårlige manerer. Som en fyr med over gjennomsnittet behov for sosial kontakt og anerkjennelse er dette brutalt.
Øreproppene er jo så diskré og kule at det ikke gjør noe, tenker kanskje du? Feil! Det blir en slags hybridløsning hvor du verken vier oppmerksomhet til samtalen eller til musikken. Så god er du nemlig ikke på multitaskingen.
«Ja, men jeg kan jo høre deg godt selv om jeg har på Airpodsene! Jeg har ikke på musikk.»
Det driter jeg i! Bare muligheten for at du kan lytte til noe helt annet mens vi snakker, gjør meg gæren. Man føler seg dum når motparten har på seg ørepropper. Det blir den ultimate hersketeknikk.
Kanskje bunner det nettopp ned i en usikkerhet hos meg selv, at jeg mister fullstendig oversikt over din interesse i samtalen.
Hvis du ikke hører på noe, hvorfor i alle dager trenger du å ha de i? Er du virkelig ikke raus nok til å bruke halvannen kalori på å fjerne dottene av ørene dine?
Så vær så snill. Ta ut øreproppene når du snakker med noen. Med den lille gesten det er, viser du at du faktisk vil høre og delta i preiken. Og da blir oss usikre litt roligere og verden kan bli et litt bedre sted.
Siste hjertesukk: Hvorfor må man kalle det ved produktnavnet? Kall en spade for en spade og en ørepropp for en ørepropp.
Hilsen 22 år gammel gretten gubbe.
Innlegget ble først publisert i Studvest.
