Det er et halvt år siden Solberg-regjeringens forslag til rusreform ble stemt ned i Stortinget. Ettersom regjeringen ikke lenger hadde flertall etter at FRP gikk ut av regjering, var de avhengige av AP for å vedta rusreformen.
Interne forhold i AP sørget for at partiet snudde og gikk imot reformen de selv hadde vært med å sette i gang. Samtidig var det også vanskelig for APs helsepolitikere som var positive til reformen at Folkehelseinstituttet (FHI) markerte seg som en viktig motstemme.
Avkriminalisering støttes av internasjonale forskningsmiljøer, FN og Verdens helseorganisasjon. Bent Høie ble godt tatt imot av blant andre FNs høykommissær for menneskerettigheter, Det internasjonale narkotikakontrollstyret og FN-kontoret for narkotika da han presenterte rusreformen under FNs narkotikakommisjon i 2020. Til tross for bred støtte her hjemme, har reformen blitt møtt av en kald skulder av de FHI-ansatte forskerne Jørgen Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen.
Motstanden har vært begrunnet med det udokumenterte premisset om at fravær av straff og sanksjoner vil kunne føre til økt bruk. Flere ganger har de feilinformert om Rusreformutvalgets innstilling – noe som ledet meg til å anklage dem for å fremstå som alliert med motstanderne av reformen.
Jeg hadde rett.
På profilen til en av de mest prominente aktivistene på Twitter, @littufinkanskje, finner vi en frigitt korrespondanse mellom FHI og Actis. Actis, som er en paraplyorganisasjon for konservative rusorganisasjoner, har profilert seg som en motstander av regjeringens forslag til avkriminalisering.
I en av de publiserte e-postene beklaget Bramness seg til internasjonal leder i Actis Stig-Erik Sørheim, over rusreformtilhengernes opplevelse av at «deres tid er nå».
Sørheim etterspurte hva som skjedde med oppfølgerne til den første av tre planlagte kritiske kronikker i Aftenposten fra FHI. Bramness orienterte om fremdriften og Sørheim oppfordret ham til å purre ettersom det var nå dette var aktuelt. Etter at artikkel nummer to var publisert, påtok Sørheim seg oppdraget med å purre på Aftenposten siden han selv var nysgjerrig på hva de ville skrive, hvorpå Bramness sendte ham kronikken. I en e-post i samme tidsrom skrev Bramness til Sørheim at «[v]i er vel ikke i dette for å bli populære, men heller fordi vi enda tror på fornuften … (hvor lenge orker vi det?)».
I desember samme år, fremgår det av en e-post fra Bretteville-Jensen til generalsekretæren i Actis, Pernille Huseby, at de samarbeidet om innsalg av en kritisk sak om rusreformen til NRK-programmet Ekko. I e-posten foreslår hun gjester som Huseby kan spille inn der alle kandidatene var uttalte motstandere av reformen. Dette skulle de snakke videre om i et møte.
Det er positivt at Actis jobber for å få gjennomslag for sin politikk, og som forskere har Bramness og Bretteville-Jensen ytringsfrihet. I kraft av å være ansatte i FHI mener jeg imidlertid at de bør være mer forsiktig med bindinger til Actis – selv om de er aldri så enige politisk.
Avsløringene vil gjøre at FHI blir oppfattet som en ruspolitisk aktør, ikke en nøytral faginstans. En tydeligere avklaring kan føre til en mer ryddig ruspolitisk debatt. Samtidig har tilliten til FHI blitt svekket. Dette er synd ettersom helsemyndighetene er avhengig av at sivilsamfunnet har tillit til institusjonene.
