Universitetsmyndighetenes nei til å la professor emeritus i anatomi, Per Holck, forske på en 4.700 år gammel hodeskalle fra Finnmark, er en indikasjon på at den amerikanske kanselleringskulturen er godt etablert i norsk forskning og akademia. Avslaget kan ikke sies å være noe annet enn et velrettet slag mot forskningsfriheten. Og det er en beslutning knyttet til en forskningspraksis som er vanlig ved amerikanske universiteter, der man bannlyser visse forskningsemner og problemstillinger fordi de kan krenke individers, gruppers og etnisiteters følelser.
Med tanke på hvor framskreden den politiske korrektheten er i det norske samfunnet, burde ikke avslaget til Per Holck være en overraskelse. For essensen i kanselleringskulturen og den politiske korrektheten er forbud mot at visse spørsmål og emner blir behandlet i forskning eller i samfunnsdebatten fordi de er moralsk uakseptable.
Det er Skjelettutvalget som er myndigheten bak forskningsforbudet mot Holck. Utvalget, som bestemmer over anvendelsen av menneskelige beinrester, begrunner vedtaket sitt med at forskning på den 4.700 år gamle hodeskallen er rasistisk og kan spre fordommer mot samene. Så kan man spørre seg hvordan forskning på en hodeskalle fra steinalderen kan spre fordommer mot samene, når man vet at samisk etnisitet og identitet trolig først oppstod flere tusen år senere, i nordisk jernalder.
Men utvalget ser ut til å være klar over denne vanskeligheten når de vedgår at det er problematisk å bruke betegnelsen «same» om individet som skallen stammer fra.
«Vi har få (om noen) holdepunkter for at samisk eller norsk identitet strekker seg tilbake til yngre steinalder», skriver utvalget i avslaget sitt, ifølge universitetsavisen Khrono.
I sin videre vurdering skriver utvalget at forskningsprosjektet til Holck fremmer ideen om at sosiale konstruksjoner som etnisitet og rase også er biologiske virkeligheter, at rase eller haplogrupper er en ahistorisk, universell størrelse som tilsvarer kulturelle tilhørighet på tvers av tid og rom. Det er her utvalget finner begrunnelsen for at forskningen til Holck er «en rest av vitenskapelig rasisme» og at den derfor av forskningsetiske grunner må forbys.
Overfor Khrono har Holck stilt seg nærmest uforstående til anklagene fra utvalget. At forskning på haplogrupper kan gi en viss kunnskap om etnisitet, er han klar over, men han avviser fullstendig beskyldningen om at det innebærer vitenskapelig rasisme. Holck har ikke ytret ønske om belyse samisk populasjonshistorie, men ønsker ganske enkelt, gjennom forskning på hodeskallen, å finne ut hva slags folkegruppe som kan ha bodd i Finnmark for 4.700 år siden. Og om det er mulig å få noe svar på dette spørsmålet ut fra et så gammelt materiale.
Hvilke fordommer mot samene som utvalget forventer skal kunne spres av forskningen til Holck, er altså ganske uklart. Utvalget er et såkalt konsensusutvalg sammensatt av teologer, medisinere og folk med samisk bakgrunn. Det behøver ikke alene å være tidens woke- og kanselleringskultur som var utslagsgivende da utvalget satte foten ned for Holck og hans forskningskollegaer ved Max Planck-instituttet i Tyskland og Svein Davanger ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo. Det finnes eksempler rundt om i verden som ligner på denne saken.
På slutten av 1990-tallet var jeg på besøk hos arkeologen Thor Heyerdahl på Tenerife. Heyerdahl fortalte at det finnes politiske myndigheter og interesser som ikke ser seg tjent med å finne ut av sine lands befolkningshistorie. Han nevnte gravfunn i et permafrostområde i dagens Kina, som viser at dette området før i tiden var befolket av mennesker med kaukasisk avstamning (indo-eropeere). De kinesiske myndighetene hadde satt en stopper for videre forskning fordi funnene viste at kineserne ikke var de første i dette området.
I USA var det gjort skjelettfunn fra «før-indiansk tid» i indianske reservater som også kunne indikere kaukasisk avstamning. De lokale myndighetene vedtok også da stans i videre forskning, og sørget for at skjelettene ikke ble tilgjengelig for ytterligere forskning.
Bak disse historiene, fra Finnmark, USA og Kina, kan man ane en frykt for å miste status som urfolk, som, ifølge den gjeldende ILO- konvensjon, gir spesielle rettigheter til dem som defineres som urfolk. Kineserne kan ha fryktet at lokale befolkninger skulle kreve urfolkstatus dersom det blir klart at kinesere ikke var de først bosettere i det aktuelle området. Og indianerne i USA kan tenkes å ha vært redde for at de skulle miste sin status som urfolk. Noe av den samme tankegangen kan tenkes å ligge bak da Skjelettutvalget sa nei til Per Holck og co., selv om ILO-konvensjonen ikke legger vekt på om et folk er de første til å bo i et land.
Det avgjørende er den tilknytningen et folk hadde til et geografisk område før dagens statsgrenser ble fastslått. Om andre folk bodde i et aktuelt område, til dømes i steinalderen, er derfor uten betydning.
Med stadig forbedret genteknologi og gen-analyser (studier av haplop-grupper) kan man finne ut mye mer om fortidens folk enn tidligere. Sammen med nye funn kan det gi svar på uavklarte spørsmål i menneskehetens historie. Nye funn har allerede sådd tvil om menneskeapenes opprinnelsesområder og om Darwins «ut av Afrika-teori», altså om homo sapiens’ «tilblivelseshistorie».
Men skal man legge ned forbud mot videre forskning på dette området fordi det for eksempel vil kunne krenke Afrikas «rett» til å være menneskehetens vugge?
