fbpx
Seks forslag til kulturministeren

Vi er lei av fine ord. Nå må Trettebergstuen også gjøre noe

Norske dansekunstnere er ikke fornøyd med regjeringens gjenåpningsplan. Her ved nestleder Eva Grainger (f.v.) og forbundsleder Kristine Karåla Øren. (Foto: Norske dansekunstnere.)
Norske dansekunstnere er ikke fornøyd med regjeringens gjenåpningsplan. Her ved nestleder Eva Grainger (f.v.) og forbundsleder Kristine Karåla Øren. (Foto: Norske dansekunstnere.)
Kunst- og kultur har nesten ingen smitte. Hvorfor er det fortsatt vi som rammest hardest av regjeringens tiltak?
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser i teksten er av skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er Norske dansekunstnere mener regjeringens gjenåpningsplan er urimelig streng med kunst- og kulturlivet.

Vi er mildt sagt skuffet etter regjeringens pressekonferanse 13. januar.

Slik regjeringen gang på gang har lagt det frem, fremstilles kunst- og kulturlivet som det farligste stedet å være med tanke på risiko for smitte.

Kunst- og kulturlivet er derimot kanskje et av de tryggeste stedene å være. Våre visningsarenaer (både små og store) kan gjennom hele pandemien vise til ekstremt få, og i mange tilfeller, ingen smittetilfeller. Hvorfor skal vi da fortsatt være den bransjen som blir hardest rammet?

Vi er bekymret, og det har vi vært lenge, men nå har vi tallgrunnlag som virkelig viser hvor hardt dette har rammet kunst- og kultursektoren. Kulturrådet la før jul frem to undersøkelser som viser inntektstapet til enkeltkunstnere og tap av inntekter fra internasjonalt arbeid, og det er alarmerende tall.

Annonse

Vi har selv, sammen med Danseinformasjonen gjennomført en undersøkelse som snart vil bli presentert. Tendensen er den samme: Norske danse- og scenekunstnere har hatt store inntektstap fra sitt kunstneriske virke, og svært mange har ikke blitt kompensert.

Nå er det nok!

Nå må kunst- og kulturlivet prioriteres både når det gjelder å gjenoppta aktiviteten, men også gjennom enda bedre og treffsikre kompensasjons- og stimuleringsordninger.

Her er våre forslag:

1. Ordningen for selvstendig næringsdrivende må justeres opp. Hvorfor er dekningsgraden lavere for selvstendig næringsdrivende enn for arbeidstakere?

2. Det må prioriteres ekstraordinære midler til ordningene i kulturfondet, Fond for lyd og bilde, FFUK og Statens Kunstnerstipend.

3. Det må komme på plass ekstraordinære midler til scenekunstinstitusjonene med mer enn 60% offentlig finansiering.

4. Vi må få kompensasjons- og stimuleringsordninger som treffer.

5. Kultursektoren må prioriteres i samme grad som resten av næringslivet. Hvorfor er det slik at makstaket for tilskudd er 3,5mill i kultursektoren, og 15mill i næringslivet? Vi har aktører innenfor det private musikkteaterfeltet som omsetter for, og taper flere titalls millioner per måned nå.

6. Kompensasjon for tapte inntekter fra internasjonalt arbeid må på plass. De har fått på plass slike ordninger i andre land, hvorfor ikke i Norge? Rapporten Kunst i tall viser et massivt inntektstap fra internasjonalt arbeid fra 2019 – 2020, og våre kunstnere har ikke fått kompensert dette inntektstapet på noe vis.

Et stort frafall av kompetanse er dokumentert innenfor kultursektoren de siste årene. Vi har mistet mange gjennom pandemien, vi har ikke råd til å miste flere. Kunst og kultur burde vært ansett som et av de viktigste bidragene til et fritt, demokratisk og inkluderende samfunn.

Vi er lei av fint snakk om vår sektor – nå vil vi se handlekraft!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar