Regjeringen og kulturminister Anette Trettebergstuen tok kvelertak på kulturen i starten av desember da de stengte ned teatre og konserter uten å ha pengene klare. Det har de fortsatt ikke, og i mellomtiden gisper scenekunsten etter luft. Men Trettebergstuen trenger ifølge seg selv mer tid til å utrede, og tåler tydeligvis å se scenekunsten i øynene mens hun holder kvelertaket.
Imens er hun i dialog med kulturbransjen, og utreder mer, og er i mer dialog med kulturbransjen. Flere har utredet før henne, for eksempel den forrige regjeringen, men de utredningene er ikke brukbare for Trettebergstuen. Og mens hun finner brukbare utredninger må hennes undersåtter, kunstnerne og alle som jobber i scenekunstbransjen, vente.
De vet ikke om de får kompensasjon. De vet ikke når de kan spille for fulle hus, og de skjønner ikke hvorfor dette ikke er mulig. Det er nemlig mulig i flere andre land.
Fulle hus i Europa
Like før jul var jeg på teater i Stockholm. Fullt hus. Man viste koronasertifikat i døren. Og fordi alle hadde koronasertifikat, var det ikke krav om munnbind.
Forleden var jeg på teater i Spania. Også fullt hus. Der brukte de en temperaturmåler mot pannen din før du slapp inn, og man satt med munnbind under forestillingen.
I Berlin og Hamburg viser man koronasertifikat for å komme inn, og de teatrene som har godt ventileringsanlegg har ikke krav om munnbind.
Det er altså mange ulike løsninger utenfor Norge. Det finnes garantert utredninger fra disse landene som Trettebergstuen kunne ha sjekket da hun tiltrådte som minister, hvis hun mente det var klokt å være forberedt hvis en ny virusvariant dukket opp. Det vi vet er at hun ikke hadde planene klare i desember.
Møter seg selv i døren
Trettebergstuens ramsalte kritikk av Abid Raja burde har tvunget henne til å ha planene klare da regjeringen stengte scenekunsten i desember.
Om Raja sa hun for eksempel til bransjenettstedet Ballade at «[v]i trenger et kulturliv på andre siden av krisen. Da trenger vi en kulturminister som prater mindre og lytter mer. Som er kjapt på ballen og oppsøker de gode løsningene.»
Hun har selv ikke vært kjapp på ballen, ikke hatt de gode løsningene og kulturlivet er ikke sikker på at hun klarer å berge kulturlivet gjennom denne nedstengningen. Hun sa også til Ballade at Raja må «få på plass en stimuleringsordning, som også tar høyde for nye nedstengninger. En stimuleringsordning som stimulerer i etterkant, er lite verdt».
Hun gjør med andro ord ikke det hun selv krever av andre.
Hovmod står for fall
Det er per i dag tillatt med 200 publikummere, mot 50 den siste måneden. Men 200 medfører at privatteatrene jevnt over ikke kan ha åpent hvis de ikke får støtte. Institusjonsteatrene har sin støtte, og lider ikke på samme måte som private teater- og konsertarrangører.
Det vil si at dersom kulturministeren vil ha et mangfoldig kulturliv – der ikke stat og kommune bevilger alle pengene – må hun åpne lommeboken når regjeringen innfører restriksjoner.
Billettsalget stoppet helt opp da regjeringen stengte ned i desember. Publikum ble usikre og valgte å bli hjemme. De har vært usikre siden 20. mars 2020. Dette vet Trettebergstuen.
Kulturminister Trettebergstuen var på Lindmo fredag 14. januar, og der ble hun spurt om hennes skarpe kritikk mot tidligere kulturminister Abid Raja førte til at «hun møter seg sjøl i døren».
Nei, hun følte ikke det.
Det gamle uttrykket «hovmod står for fall» er betegnende. Og fallet er stort. Tilliten til Trettebergstuen nærmer seg null for scenekunstfeltet.
Alkohol høyere enn kultur
Da regjeringen åpnet ølkranene til klokken 23.00, og ikke åpnet for fulle konsert- og teatersaler, rangerte de samtidig alkohol høyere enn kultur.
Regjeringen predikerer dermed at kulturbransjen er et stebarn, og implisitt at Trettebergstuen ikke makter å passe stebarnet.
Scenekunstbransjen hadde derimot trengt en mor som visste hva som var viktig for barnet: trygge rammer, forutsigbare ordninger og ikke minst evnen til å kjempe for barnet sitt.
Trettebergstuen mener nok at hun gjør nettopp det, men for bransjen er barnet for tiden foreldreløst og må klare seg uten omsorgen fra kulturministeren.
Derfor blir det en demonstrasjon om noen dager. Barnet skriker tilbake. Trettebergstuen må legge fra seg hovmodet, slutte å utrede og i stedet gjøre noe som monner. Og det må hun gjøre nå.
