fbpx
Det er vanskelig å se bobler som alltid har vært der

Jeg har alle privilegiene som eksisterer

Illustrasjonsbilde fra NRK-serien «Gutter mot verden», som det opprinnelige innlegget kommenterte. (Foto: NRK.)
Illustrasjonsbilde fra NRK-serien «Gutter mot verden», som det opprinnelige innlegget kommenterte. (Foto: NRK.)
Det er umulig å forestille seg hverdagen uten alle privilegiene jeg har, selv om livet ikke har vært bare enkelt. Kanskje det er noe å tenke over – oss privilegerte imellom, skriver Samuel Rostøl.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Samuel Rostøl svarer på Maria Steen Sydows debattinnlegg «Hvite heterofile cis-menn anerkjenner ikke at de er den privilegerte gruppen».

Det er helt greit at det er vanskelig å se boblen som omringer en, når boblen alltid har vært der. Samtidig må en også tåle å bli påminnet om boblen, og kanskje til og med analysere den kritisk.

Maria Steen Sydow har nemlig helt rett i at likestilling kan oppleves som truende. Det er jo ikke lett å se at det andre får mer av egentlig bare er det samme som vi har hatt hele tiden.

Dette er litt ekkelt å si, men jeg har faktisk alle privilegier jeg kan forestille meg. Jeg er en hvit, heterofil, cismann med to utdannelser på universitetsnivå, penger på bank, funksjon i alle kroppsdeler, faktisk ingen kjente diagnoser eller allergier en gang – og jeg har en familie som støtter meg om det skulle være behov for det. Jeg kan velge både livsstil, kosthold og moralfilosofi selv.

Jeg er også ateist i et land som i stor grad er sekulært, og ettersom jeg er norsk kan jeg reise hvor jeg vil uten særlige problemer. Jeg er relativt ung med mine 38 år, jeg får tilbakemeldinger som antyder at jeg er relativt attraktiv, og jeg er relativt veltrent.

Annonse

Les også: Hvite heterofile cis-menn anerkjenner ikke at de er den privilegerte gruppen

Men livet som priviligert er ikke automatisk lett

Dette betyr ikke at alt har vært lett. Jeg ble mobbet store deler av oppveksten, har opplevd rusmisbruk i svært nær familie, har mistet familie og venner til dramatiske dødsfall, har opplevd overgrep som barn av et eldre barn, og har slitt økonomisk i perioder. Jeg har altså, tross mine privilegier, gått gjennom kriser selv. Jeg har også, fordi jeg er mann, i store deler av livet forsøkt å skjule disse problemene og holde inne tårene – fordi det forventes av meg som mann.

Å være priviligert betyr nemlig ikke at livet er fritt for bekymringer. Man kan være hvit og fattig, man kan være mann som ble voldtatt, man kan være hetero og bli mobbet – og så videre.

Dette er kanskje det punktet som gjør det vanskelig for mange å forstå sine privilegier – en har det jo ikke nødvendigvis lett bare fordi at man sjekker mange privilegie-sjekkbokser. Man ser dem jo oftest ikke en gang før noen påpeker dem, de er bare en del av hverdagen.

Jeg skjønte jo ikke som barn at å vitse om homofile var skadelig, for jeg verken var homofil selv eller kjente noen homofile som ble såret av det. Jeg skjønte heller ikke at når jeg tok jenter i klassen på rumpa så var det et overgrep, eller hvordan mange typer «flørt» fra oss menn kunne oppleves som både ubehagelig og truende.

Det var først da jeg jobbet som vekter og opplevde godt voksne fulle kvinner som ikke respekterte mine grenser at jeg fysisk forstod hvor ubehagelig uønsket oppmerksomhet kunne være (selv om jeg var både edru og sterkere). Da var det som om noe sa «klikk». Jeg hadde blitt trakassert, det var skikkelig ekkelt, og plutselig forstod jeg noe litt bedre.

En umulig oppgave?

Jeg har gjort, og gjør, mange feil. Jeg verken har sett, eller ser, hvor mye lettere min hverdag er fordi jeg har alle privilegiene jeg har. Det er nærmest en umulig oppgave, i alle fall om du spør oss priviligerte.

Det er for eksempel nærmest umulig for meg å til enhver tid reflektere over hvorvidt døren jeg går inn i er umulig å passere for noen med rullestol, eller hvor mye ens hverdag påvirkes av å være blind. Jeg kjenner aldri på frykt når jeg går hjem fra by eller fest, og har aldri vært redd for å bli voldtatt av verken kjente eller ukjente. Og jeg må aldri reflektere over hvilken dusj eller hvilket toalett som er ment for meg.

Jeg har heller aldri gått glipp av en jobb på grunn av mitt navn eller min hudfarge. Jeg har aldri blitt nektet innreise eller utreise av et land, og jeg har aldri vært på grensen til å sulte. Mine seksuelle preferanser har aldri blitt latterliggjort, ei heller min kjønnsidentitet.

Kanskje dette kan være verdt å tenke mer over – oss privilegerte imellom?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar