Onsdag kunne Vårt Oslo fortelle at byrådet i Oslo har bestemt at vegetarmat nå skal være standard på alle Oslo kommunes arrangementer, som for eksempel 17. mai-festen for barna og julemiddagen for vanskeligstilte.
I kommentarfeltet lot ikke de forutsigbare reaksjonene vente på seg: «Jaggu på tide å kvitt «byregjeringa» til røde Ray», «Jeezes, da er det bare å droppe alle arrangementer» og «Er det mulig? Snakk om diktatur!» er noen av høydepunktene.
Riktig nok kan de som vil spise kjøtt, fortsatt be om dette, så forandringen er mindre enn overskriftene tilsier. Men vedtaket er likevel en symboltung utvikling i norsk matkultur det er verdt å undersøke nærmere.
Nei, kjøtt er ikke usunt
Denne endringen er ikke et resultat av folkets krav, og heller ikke av preferansene til et flertall av Oslos folkevalgte. Kun fem prosent av Oslos innbyggere er vegetarianere, og på Oslo rådhus’ julebord i fjor valgte hele 80 prosent animalsk servering fremfor vegetar. Det kunne Lars Petter Solås fra Fremskrittspartiet opplyse om i onsdagens Dagsnytt 18. I debatten var det Einar Wilhelmsen, finansbyråd og ansvarlig for matpolitikk i kommunen som hadde ansvaret for å forsvare vegetarvedtaket.
Wilhelmsen fremmet en rekke påstander som må sies å være svært tvilsomme. I første omgang er MDGs mål at Oslos innbyggere skal halvere kjøttforbruket sitt for å kutte klimagasser, og fordi dette «er bra for naturen og folkehelsen».
For å ta det siste først: At å kutte ned på kjøttforbruket er bra for folkehelsen, finnes det ikke bevis for. Jo da, det finnes så klart enkelte studier tilhengere av denne teorien liker å slå i bordet med. Men slike studier er i all hovedsak observasjonsstudier basert på usikker selvrapportering, og kan ikke si noe entydig om effekten av én eneste variabel (kjøtt) på for eksempel kreft eller helse mer generelt. De som spiser mest kjøtt, inkluderer ofte dette i et fastfood-basert kosthold med mye sukker, ultraprossesert mat og giftige grønnsaksoljer.
Hvis kjøtt i seg selv var usunt sliter jeg med å se hvordan den befolkningsgruppen som spiser desidert mest kjøtt i verden, innbyggerne i Hongkong, også er de som lever aller lengst.
Argumentet gir heller ikke mening fra et evolusjonært perspektiv. Kjøtt inneholder alle de essensielle aminosyrene, er fullstappet med vitaminer og mineraler, og økt kjøttkonsum er korrelert med den enorme utviklingen i størrelsen på menneskehjernen over de siste 1,5 millioner årene.
Lite utslipp i Norge
Så til argumentet om klimagassutslipp. Det er sant at kjøttproduksjon har et visst klimaavtrykk, men dette temaet er beheftet med mye propaganda og unøyaktigheter. Globalt sett står kjøttindustrien for 14,5 prosent av klimagassutslippene. Det blir imidlertid helt galt si at en reduksjon i nordmenns kjøttkonsum har effekter globalt, slik Wilhelmsen gjorde på Dagsnytt 18. Ikke bare er vi et knøttlite land, men 80 prosent av disse utslippene stammer fra utviklingsland, der jordbruk og industri er mye mindre effektivt.
I Norge står jordbruket derimot for 9 prosent av våre totale utslipp, og av disse står metan fra husdyrs fordøyelse for rundt halvparten, altså 4.5 prosent. La oss si at alle i Norge hadde blitt veganere: Den alternative matproduksjonen ville også stått for noe utslipp, så la oss se for oss en reduksjon i utslipp på 60 prosent, basert på utslippene kjøttproduksjon står for i dag.
Dette innebærer altså en reduksjon på 2,7 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Hurra!
For å oppnå denne klimaeffekten ville det uansett ikke vært nok om alle begynte å spise vegetarisk, som MDG ønsker, fordi dyr som produserer melk og ost uansett slipper ut metan. Dermed må man anta at endemålet til MDG er at flest mulig blir veganere, en diett som er assosiert med lavere vekst og fysisk styrke hos barn, reduksjon i IQ og depresjon.
En liten pris å betale for 2.7 prosent nedgang i klimagassutslipp?
Sannheten er at kjøttproduksjon faktisk er effektiv ressursutnyttelse: 80 prosent av vannet som trengs, er regnvann, og 85 prosent av maten dyrene spiser, er uansett ikke spiselig for mennesker – mye av det er overskuddsmateriale fra annet jordbruk, som ellers ville blitt kastet. Det ville vært fullstendig ulogisk å ikke bruke disse ressursene på kjøttproduksjon, og da må vi regne med noe utslipp i bytte mot god og sunn mat vi ellers ikke ville fått tilgang til.
Misjonering fra byrådet
«Du misjonerer litt?», spurte Sigrid Sollund etter at Wilhelmsen fra MDG hadde utbrodert om hvor godt vegetarmat var, og at han ville at alle skulle få den samme smaksåpenbaringen han selv har opplevd. Et betimelig spørsmål, all den tid veganere nylig har søkt om å organisere seg som et trossamfunn i Norge.
Når veganere i Oslo byråd tror at kjøtt er usunt og ille for miljøet, minner det om andre sekter som typisk kommer påstander basert på tro fremfor fakta. Sekter søker også typisk kulturell innflytelse for å få flere til å bli med i trosfellesskapet, i dette tilfelle ved å påvirke norsk matkultur i retning av egen minoritets preferanser.
Hvis MDG lurer på hvorfor de får så få stemmer, sett opp mot støtten de har blant mange med kulturell kapital, trenger de ikke se lenger enn denne saken. Tiltak som dette har minimal effekt, men irriterer flertallet av befolkningen grønne.
