Rusreformen har blitt viet mye oppmerksomhet de siste årene, både av tilhengere og motstandere. Reformen ble nedstemt på slutten av forrige stortingsperiode, men flere av de tapende partiene varsler nå omkamp.
Reformen har som hensikt å avkriminalisere brukerdoser av de fleste narkotiske stoffer. Begrunnelsen er ifølge tilhengerne at det vil medføre en mer «human» narkotikapolitikk, der tunge rusmisbrukere ikke lenger vil bli forfulgt av politiet og det ikke vil bli utstedt meningsløse bøter. Motargumentet som oftest blir brukt er at dette vil åpne for at flere vil ruse seg, spesielt unge mennesker, og at det derfor vil være problematisk for resten av samfunnet.
Tre argumenter for legalisering
Begge sider har noen gode poenger, men begge sider mangler en holistisk tilnærming i sine løsningsalternativer. Derfor mener jeg at det heller bør diskuteres en tredje vei for hvordan man kan klare å løse narkotikaproblematikken på en helhetlig bedre måte.
Den mest pragmatiske og fullstendige løsningen for en narkotikapolitikk som vil fungere på lang sikt, er en full legalisering av alle narkotiske stoffer, men gjort på en norsk måte. Det er tre hovedgrunner til at jeg mener dette vil være en god løsning.
Den første er at det vil medføre en mer «human» narkotikapolitikk overfor de som sliter med avhengighet og misbruk. Den andre grunnen er at legalisering vil være tryggere for de som ønsker å bruke narkotika rekreasjonelt. Den tredje er at legalisering kanskje vil være tidenes største slag mot organisert kriminalitet.
1 En human narkotikapolitikk
Dagens narkotikapolitikk har medført at svært mange som sliter med avhengighet og misbruk har blitt tvunget til å leve liv som er svært utfordrende og i mange tilfeller også farlige. For å prøve å lette på disse lidelsene, er det flere ting som må gjøres. Et av tiltakene som vil være veldig virkningsfullt, er å få senket prisen på narkotiske stoffer. Dermed vil de som benytter dette ikke bli tvunget ut på en kriminell løpebane i tillegg.
Prisen på narkotiske stoffer i dagens samfunn speiler på ingen måte produksjonskostnadene ved å fremstille disse stoffene, men er basert på den risikoen produsentene tar ved å fremstille stoffene.
Ved en legalisering vil prisen bli drevet ned til et nivå som heller speiler de faktiske produksjonskostnadene. Det vil også være mulig å industrialisere produksjonen og dermed få drevet ned prisen ytterligere.
Norsk opiumsproduksjon
Ta heroin, for eksempel: Det mest brukte narkotiske stoffer blant de som sliter med misbruk er heroin og dens avarter. Disse stoffene har sitt utgangspunkt i opiumsvalmuen. De største produsentene av disse valmuene driver jordbruk på en måte som er svært gammeldags og avleggs, og har i liten grad tatt i bruk de fremskrittene som er gjort innen jordbruk de siste 100 årene.
Dette er svært forståelig, da forbudslinjen fører til en aversjon mot investering. Pengene man investerer i et slikt prosjekt vil fort kunne forvitre hvis man blir avslørt, og utstyr enten konfiskert eller ødelagt. Ved en legalisering vil det være større insentiver for å gjøre utbedringer og ved en slik tilpasning klare å produsere mer med mindre resurser. Man vil også kunne utkonkurrere det illegale markedet som fremdeles vil eksistere.
Klimaet gjør det fullt mulig å dyrke opiumsvalmuer i Norge, noe som også har blitt gjort enten tilsiktet eller utilsiktet. Og på den måten kan Norge bli selvberget med heroin til å tilfredsstille behovet til de som bruker det. Om dette skal være gårdsdrift drevet av staten eller private aktører under sterk kontroll får heller bli en senere debatt. Konsekvensen vil likefullt bli at man produserer heroin og dens avleggere til en mye rimeligere sum enn i dagens marked og dermed gjør hverdagen lettere for de avhengige, da de ikke lenger trenger å bli tvunget til kriminalitet for å skaffe store pengesummer for å finansiere sitt forbruk.
2 Tryggere bruk
Videre vil det være mulig å føre en streng kvalitetskontroll med de stoffene som selges. Dette vil være med på å drive ned den triste overdosestatesikken som eksister i Norge i dag.
De fleste av dagens overdoser skyldes ikke at bruker bevisst setter for store mengder narkotika. Heller skyldes de at potensen i narkotikaene som er på markedet i dag varerier i stor grad, og det gjør det vanskelig å beregne sin egen tålegrense. I dagens marked har styrken på for eksempel heroin en variasjon på 2 til 63 prosent.
Videre vil det også være mulig å kontrollere at de stoffene som selges ikke er iblandet andre kjemiske stoffer som medfører store skader. Utsalget bør selvsagt være under streng kontroll, gjerne med en lik modell som Vinmonopolet, altså et narkopol, der man vet hvor kraftige stoffene man kjøper er og man er sikker på at de ikke inneholder andre farlige kjemiske stoffer.
Dette leder meg også inn på min andre grunn for at legalisering vil være det beste for de som ønsker å bruke narkotika rekreasjonelt.
Variable varer
Hvis du i dagens marked vil bruke narkotika, må du i kontakt med kriminelle miljøer for å kjøpe dette. Dette er ikke en ønskelig situasjon, da kriminelle miljøer ofte kun har til hensikt å tjene mest mulig penger på deg og ikke har samme standard til kundeservice og veiledning som er eventuelt narkopol ville hatt.
Videre er problemet med styrke og potens i narkotika i stor grad til stede her også. Igjen vil en sammenligning med alkohol være beskrivende, det er bedre at folk som er uerfarne med alkohol heller kjøper det på Vinmonopolet en fra enn fra en varebil fra Polen. Dette er det få som vil være uenig i, og derfor bør narkopolet ikke være en veldig ulogisk slutning.
Det er ikke slik at narkotika er vanskelig å anskaffe for de som ønsker å benytte seg av dette, målet bør derfor heller være å sikre at de som benytter narkotika som et rusmiddel kan gjøre dette på en så trygg måte som mulig. Det er også klart at det er forskjell på hvor farlige de forskjellige narkotiske stoffene er, fra hasj som er mindre farlig en alkohol til heroin som er dødelig, selv i små doser.
Likefullt er disse stoffene tilgjengelig i dagens marked, uten veiledning og med usikre blandingsforhold. Derfor er det bedre at salg og distribusjon kommer inn i ordnede former, og jeg har tiltro til at mine medborgere velger de alternativene som passer til den risikoen de er villige til å ta, med tanke på hvor avhengighetsskapende de forskjellige stoffene er og hvilken farlighetsgrad de innehar. Jeg tror for eksempel ikke at det vil være et stormløp mot narkopolet for å kjøpe heroin for den vanlige bruker. Dette fordi heroin har et velfortjent dårlig rykte og derfor ikke vil være noe mange sikter etter å prøve.
Offentlige utgifter
Jeg anerkjenner at en full legalisering vil kunne påføre samfunnet noen ekstra kostnader og at det derfor bør utarbeides en metode for å få en fiskal inndekking for en slik politikk. En velprøvd og fungerende måte å gjøre dette på er å beskatte de varene som selges på narkopolet. Her bør den samme modellen som brukes på alkohol og tobakk benyttes. Med dette mener jeg at det må være tilnærmet fiskalt selvfinansierende.
Per i dag tar staten inn tilnærmet det samme i alkoholavgifter og tobakksavgifter som den bruker på å avhjelpe de negative konsekvensene alkohol og tobakk. Dette bør også videreføres til narkotika, på den måten vil en legalisering ikke ha noen negative fiskale konsekvenser for samfunnet, og det vil også være mulig å tilby bedre hjelp til de som har et problematisk forhold til narkotika, da man vil få inn avgifter til staten som kan brukes til dette formålet, i motsetning til i dag da pengene går rett i lommen på organiserte kriminelle.
3 Et slag mot organisert kriminalitet
Dette fører meg inn på det siste hovedpoenget mitt. En full legalisering vil være et kraftig slag mot organisert kriminalitet, et slag man ikke finner sidestykke til i norsk historie. Mange av de største og mest skruppelløse kriminelle organisasjonene har narkotika som sin hovedbeskjeftigelse, grunnet de enorme summene man kan tjene på å fremstille og smugle narkotika med dagens lovverk.
Dette er også inntekter som staten ikke kan inndra skatt på, da de er en del av den svarte økonomien. Derfor ville en full legalisering tatt vekk næringsgrunnlaget for mange av disse skruppelløse kriminelle organisasjonene og svekke deres posisjon i samfunnet. I hvert fall ville det fått varegjennomstrømming inn i ordnete former, der man kan beskatte inntektene, og få minsket volden blant disse organisasjonene.
Offentlige inntekter
Videre ville legalisering også hatt en positiv innvirkning på ressursbruken i politiet. Mye ressurser i politiet i dag blir brukt på å overvåke, infiltrere og jakte ned kriminelle som bedriver narkotikarelatert virksomhet. Ved en full legalisering vil mange av disse ressursene kunne omdisponeres til heller å bekjempe annen kriminalitet i samfunnet, og det er ikke mangel på områder der flere politiressurser ville vært til stor hjelp.
Det er også her dagens rusreform er problematisk. Ved kun å avkriminalisere brukerdoser vil du gi organisert kriminalitet et insentiv til å fortsette smuglingen, fortsette voldsbruken mot hverandre og de sivile som kommer i veien, og fortsette med å terrorisere bønder i fattige land for å tvinge dem til å dyrke narkotika.
Problemet med ujevn potens og farlige innblandinger i narkotiske stoffer vil vedvare ved avkriminalisering. Derfor mener jeg at en full legalisering er best for å oppnå flest mulige fordelaktige effekter. Det vil være bedre for de tunge brukerne, det vil være bedre for de som bruker narkotika rekreasjonelt, og det vil være med på å svekke organisert kriminalitet. Derfor mener jeg at en slik pragmatisk tilnærming som legalisering representerer, vil tjene samfunnet på en helhetlig best måte, og at det derfor er det rette å gjøre.
