Utviklingen går i svært negativ retning, konkluderer forskerne ved Politihøgskolen. For tredje gang har de gjennomført spørreundersøkelsen blant politikere fra lokalpolitikk opp til regjeringsnivå.
Det er i hovedsak direkte og indirekte trusler framsatt via sosiale medier som står for økningen.
– Dette har utvilsomt sammenheng med den generelt økte bruken av sosiale medier det siste tiåret, både blant politikere og befolkningen for øvrig, men også at fremveksten av sosiale medier har gitt grobunn for et stadig mer hatsk debattklima, skriver forskerne i rapporten, som ble lagt fram torsdag.
Les også: – Å ikke lytte til andre er ikke å slåss for ytringsfriheten
Reell økning
Hele 46 prosent av regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter som svarte hadde erfaring med alvorlige hendelser. Forskerne påpeker at man ikke kan si at halvparten av toppolitikerne har opplevd dette siden svarprosenten ligger under 50 prosent.
– Likevel er det grunn til å tro at økningen i alvorlige trusler er reell, skriver forskerne Tore Bjørgo, Gunnar Thomassen og Jon Strype.
Økningen av trusler, sjikane og hets kan ha alvorlige konsekvenser for demokratiet, oppsummerer rapporten.
17–19 prosent av stortingsrepresentanter/regjeringsmedlemmer svarte bekreftende på at trusler og trakassering har ført til at de nøler med å stå fram med et bestemt standpunkt, at de unnlot å engasjere seg eller uttale seg på et spesifikt saksfelt eller at det begrenset deres talefrihet som politikere. I 2013 var andelen 3–6 prosent.
14 prosent svarte at de har vurdert å slutte som politiker. I undersøkelsen fra 2013 svarte 6 prosent det samme.
Les også: Ikke noe tankesystem ser ondt ut fra innsiden
Verre lokalt
Hovedbildet er at folkevalgte på alle nivåer, fra lokalpolitikk til ungdomspolitiker og opp til Stortinget og regjeringen, risikerer en uønsket belastning i form av hets og trakassering. Belastningen øker jo høyere posisjon man har.
– Det meste av hetsen og trakasseringen ligger trolig innenfor ytringsfrihetens vide grenser, og er noe politikere må finne måter å håndtere, slår forskerne fast.
Selv om lokalpolitikere generelt er sjeldnere utsatt for alvorlige trusler enn rikspolitikerne, kan det se ut som konsekvensene for de som erfarer dette, oppleves som mer alvorlige. Det er en høyere andel blant lokalpolitikerne som vurderer å trekke seg ut av politikken eller avholder seg fra å engasjere seg i kontroversielle saker, ifølge rapporten.
