25 prosent av deltakerne i undersøkelsen i alderen 16–20 år svarer at de har opplevd en eller annen form for hatefull kommentar på internett rettet mot seg i løpet av de siste tolv månedene. Fire prosent av befolkningen generelt svarer det samme, ifølge medietilsynet.
I aldersgruppen 16–20 år er det mest vanlig å få hatefulle kommentarer på Snapchat og Tiktok.
– 38 prosent av dem som har fått hatefulle kommentarer, har fått dette på Snapchat, mens 26 prosent har fått det på Tiktok. Over 60 prosent av den delen av befolkningen som har fått hatkommentarer, har fått dette via Facebook, skriver Medietilsynet i rapporten.
Undersøkelsen er utført av Kantar på oppdrag for Medietilsynet. Totalt er 506 personer i alderen 16–20 år spurt, og i tillegg 534 i alderen 16+.
Kjønnsforskjeller
12 prosent av de unge oppgir å ha vært utsatt for hatprat rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne. Dette er ytringer som er forbudt ifølge straffeloven.
Det viser seg også at det er kjønnsforskjeller. Over dobbelt så mange jenter som gutter i alderen 16–20 år sier at det å bli utsatt for hatprat har påvirket dem negativt. Flest nevner konsekvenser som dårligere selvtillit eller selvbilde.
Medietilsynet har også intervjuet 16 ungdommer nærmere for å få mer kunnskap om hva som ligger bak svarene. Også her kommer det fram kjønnsforskjeller.
– Mange av guttene vi intervjuet, sier det må være lov å tulle med hverandre i for eksempel spill, samtidig som flere også sier det kan bli for mye. Jentene gir hverandre støtte, mens det ser ut til å være forventet at guttene skal tåle litt mer, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.
Kropp og utseende
Ungdommene trakk fram kommentarer om kropp og utseende som særlig vanskelig å glemme.
– Ungdom opplever mye hat på Tiktok, særlig om kropp, kjønn og seksualitet. Trykket av hetsende kommentarer oppleves som massivt. Ungdommene mente at det virker som om folk leter etter noe å kritisere. Både jentene og guttene mente at jenter er mest utsatt for kroppsrelatert sjikane, skriver tilsynet i sin gjennomgang av undersøkelsen.
Det understrekes at også gutter kan oppleve hets dersom de ikke passer inn i et idealisert maskulint kroppsbilde der man skal være høy, sterk og muskuløs.
Guttene fortalte at mange ytringer som objektivt kan defineres som hatefulle, formidles under dekke av humor.
– At ting blir sagt på tull eller «på kødd», kan senke terskelen for å si ting som i andre kontekster ville blitt definert som rasisme eller homofobi. Guttene mente at denne omgangsformen kan bidra til å gire hverandre opp for å yte bedre, både i sport og gaming. Samtidig kom det fram historier om gutter som har tatt seg så nær av den aggressive tonen at de har sluttet å spille, skriver tilsynet.
