Se bildene

Nå skal 22. juli-senteret tilbake til Høyblokka

Statsbygg fikk tirsdag oppdragsbrevet for å bygge et permanent 22. juli-senter. Byggearbeidene starter høsten 2022, og i 2025 skal senteret være klart til bruk. Det skal ligge i lokaler i tilknytning til høyblokka. Bildet er en illustrasjon/skisse på hvordan det kan se ut. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Statsbygg fikk tirsdag oppdragsbrevet for å bygge et permanent 22. juli-senter. Byggearbeidene starter høsten 2022, og i 2025 skal senteret være klart til bruk. Det skal ligge i lokaler i tilknytning til høyblokka. Bildet er en illustrasjon/skisse på hvordan det kan se ut. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Planene for det permanente 22. juli-senteret i Høyblokka ble tirsdag for første gang presentert.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er 22. juli-senteret tilbake til Høyblokka

Kunnskapsdepartementet ga tirsdag Statsbygg formelt oppdraget med å bygge et permanent 22. juli-senter i Høyblokka i regjeringskvartalet i Oslo. Byggearbeidene starter til høsten, og innen utgangen av 2025 skal senteret være klart til bruk.

– 22. juli-senteret skal tilbake til Høyblokka, der vi hører hjemme, der terrorangrepet skjedde og det finnes autentiske spor som vi skal ta vare på og formidle, sier Lena Fahre, som er senterets direktør.

Statsbygg fikk tirsdag oppdragsbrevet for å bygge et permanent 22. juli-senter. Byggearbeidene starter høsten 2022, og i 2025 skal senteret være klart til bruk. Det skal ligge i lokaler i tilknytning til høyblokka. Bildet er en illustrasjon/skisse på hvordan det kan se ut. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)

Presenterte planer

Statsbygg presenterte tirsdag skisser for deler av det nye senteret. De viser senterets nye lokaler under bakken, samt en ny inngangspaviljong.

Det permanente senteret vil omfatte lokaler som var en del av det første midlertidige 22. juli-sentret. Store deler vil fortsatt befinne seg på bakkeplan, der man kan se spor etter terrorangrepet i 2011.

Annonse

Arealet vil bli 2.000 kvadratmeter, rundt tre ganger så stort som det midlertidige senteret som holder til i Teatergata, noen hundre meter unna.

Fra venstre: Hege Njaa Aschim i Statsbygg, Astrid Hoem (AUF), kunnskapsminister Tonje Brenna, Lisbeth Røyneland i støttegruppa og Lena Fahre, direktør 22. juli-senteret. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)

Brenna: – Det er veldig fint

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) var generalsekretær i AUF da terroristen Anders Behring Breivik drepte 69 mennesker på ungdomspartiets sommerleir, etter først å ha sprengt bomba i regjeringskvartalet. For henne var det sterkt å se planene for senteret og å overlevere oppdraget med å starte byggingen.

– Det føles meningsfylt og viktig, kanskje litt ekstra fordi jeg har levd med 22. juli tett på meg, fra terroren fant sted og til vi nå begynner på et nytt, permanent 22. juli-senter. Det er veldig fint, sier Brenna til NTB.

– Når vi står her og ser hvor det skal ligge blir det litt mer ekte. Jeg er aller mest opptatt av at dette blir et sted som folk opplever at er nyttig å besøke, og som samtidig tar vare på de fysiske sporene i regjeringskvartalet som er viktige for å vise hvor stort og omfattende dette var, sier Brenna mens hun ser ut over byggeområdet.

Kunnskapsminister Tonje Brenna. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)

Der bomba gikk av

Kunnskapsministeren mener det er veldig viktig at 22. juli-senteret får plass nettopp der bomba gikk av.

– Det største fysiske minnet i Oslo er jo nettopp her. Mye av nøkkelen for å kunne formidle historien troverdig med omfanget og styrken bomben hadde, ligger i bygningen og de sporene som er igjen, sier hun.

Samtidig trekker hun fram samarbeidet med AUF og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, noe som også framover blir viktig for at senteret skal fylles med innhold.

– Tidsvitner som orker, tør og vil stille opp i år etter år, er helt avgjørende for at historien skal fortelles på en riktig måte, sier Brenna.

Lisbeth Røyneland fra støttegruppa og kunnskapsminister Tonje Brenna.
(Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)

Støttegruppen: En milepæl

Støttegruppe-leder Lisbeth Røyneland fikk også se planene tirsdag.

– Dette er en milepæl på veien tilbake til Høyblokka for senteret. Det er godt å vite at arbeidet blir satt i gang nå, sier hun til NTB.

– Vi skal minnes dem som har gått bort og de overlevende som ble forandret for alltid. Men vi skal også lære framtidige generasjoner om hva som skjedde, nettopp for å prøve å forhindre at det skjer igjen, fortsetter Røyneland.

Astrid Hoem AUF. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)

AUF: Det viktigste er å komme tilbake

For AUF er det viktig at 22. juli-senteret blir i regjeringskvartalet, understreker leder Astrid Hoem.

– For oss er det viktigste at man kommer tilbake til Høyblokka, der man ser de synlige sporene, sier AUF-lederen.

Hun mener det å kunne se sporene vil bidra til at folk ikke kan bortforklare historien eller tro på konspirasjonsteorier.

– Jeg er stolt over at vi får det til. Jeg er litt tryggere på at de videre generasjonene også kommer til å snakke om 22. juli, sier Hoem.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar