For å oppleve kulturfestivalen Trevarefest må du være ganske heldig. Tidligere år har billettene nemlig blitt revet vekk på få sekunder.
Slik har det ikke alltid vært. Mye har skjedd siden guttene bak det hele tok en råsjans og arrangerte det for første gang i 2017, i et gammelt fiskevær på Henningsvær i Lofoten som fire kompiser bestemte seg for å pusse opp og lage kulturhus av et par år tidligere.
Fra 1. til 3. august i år tar Trevarefest enda et steg fremover og relanserer seg som en kulturfestival. Det er ikke lenger bare klubb og konserter, men også vinsmaking, kunst, filmfestival, yoga og meditasjon på programmet – for å nevne noe.
– Når man åpner opp for et større kulturbilde i programmeringen får en mange flere tangenter å spille på, og en kan i mye større grad få tenke på helhetsopplevelsen, sier program- og markedssjef Erlend Klette.
Foran fiskeværet og festivalens hovedscene, Trevarefabrikken, skvulper bølgene døgnet rundt til midnattssol.
– Her kan en tørre å sette opp konserter med artister som så vidt har en avspilling på Spotify, men som vi vet er utrolig bra live og som vi vet vil skape store opplevelser, sier Klette.
Klette mener Trevarefest kan sees i lys av en global trend hvor publikum i større og større grad er opptatt av helhetsopplevelsen fremfor enkeltstående artister, og mener dette gir mer rom til å programmere festivalen «utenfor boksen». Billettene selger seg selv uansett.
– Det er enormt spennende hva en kan få til på unike steder som Henningsvær, med slik en rik natur og kulturhistorie. Folk strømmer til fra hele Europa, sier han.
Programmerer mangfoldig
Foreningen Trevare har vedtektsfestet at de skal lage opplevelser for samskapende mennesker.
– Da er publikums bidrag minst like viktige som dem som kommer fra utøverne, sier Klette.
Han fortsetter:
– Man må ikke glemme publikum. Det er de som skaper festivalfølelsen med hverandre.
Trevarefest ønsker å gå vekk fra konsumentkulturen de mener dominerer på mange andre festivaler, og heller skape kunstneriske og magiske øyeblikk sammen.
– Men hvordan?
– Når publikum ikke er aktive på festival, så brytes magien. Så det må skje noe på dagtid også. Og på morgenen. I år har vi rettet ekstra fokus på dette, sier han, og fortsetter:
– Det har blitt en organisk del av festivalen. Du skal kunne forsvinne inn i trevareboblen fra morgen til kveld.
Strikkeklubb og løpegruppe er kanskje blant det mindre erketypiske Trevare-programmet på plakaten.
– Hva er tanken bak dette?
– Vi ønsker å programmere mangfoldig for å få et mangfoldig publikum. Du må tilby noe som passer for forskjellige aldre og typer mennesker, sier han.
Leroy Burgess, Atmosfear og Thomas Hylland Eriksen
Programmet skal ikke slutte å overraske, for blant grunnleggerne av britfunksjangeren, Atmosfear, og en av de ledende New York-pionerene innenfor discomusikken, Leroy Burgess, finner du navn som psykologen Sissel Gran, journalisten Lone Frank og sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen.
Filosofer og andre intellektuelle passer godt inn i programmet, mener programsjefen, som har funnet en snedig vinkling på en debatten mellom Frank og Gran.
– Sissel Grans bok het «Og størst av alt: Begjæret», mens Lone Franks bok ble utgitt med tittelen «Og størst av alt: Kjærligheten», forteller Klette, og fortsetter:
– Så … hva er egentlig størst av alt? Det måtte jo bli debatt.
Debatten «Hva er størst, kjærligheten eller begjæret?» åpner Trevarefests debattprogram på dagtid.
Hylland Eriksen kommer for å snakke i anledning av at 2022 markerer 20 år siden boken «Øyeblikkets tyranni» (2002), som handlet om teknologien på fremmarsj i våre liv.
– Det var en imponerende nøyaktig spådom om teknologiens utvikling, sier Klette.
Trevarefest blir kanskje anledningen for å spørre Hylland Eriksen om hva som vil oppta oss i 2042.
Styrer unna «trekkplastre»
Trevarefest har i relanseringen som kulturfestival en ambisjon om å være en festival for alle. Derfor tenker de annerledes om «trekkplaster»-tankegangen festivaler lenge har vært nødt til å fokusere på for å selge mange billetter.
– Vi vegrer oss for å lage en festival som gjør at publikum kommer for én programpost, sier Klette.
Han mener det verken skaper grobunn for samskaping eller helhetsopplevelsen Trevarefest ønsker å tilby.
– Det skal være nøysomt kuratert, ikke headliner-fokusert. Dette har naturligvis utslag i bookingene, sier han.
For å utfordre musikerne også har de bestemt seg for å gjøre hele festivalen analog.
– Vi synes det er spennende å skulle skape en smeltedigel av kultur, og vi tror det vil gi festivalen enda en dimensjon at alt har et analogt liveuttrykk, sier Klette.
Nylig rapporterte NRK at konserter og festivaler i tradisjonelle formater sliter med å selge billetter etter pandemien, og at artister som normalt solgte 500 til 1.000 billetter nå selger langt færre.
– Hva tror du er fremtiden for festivalbransjen?
– Vi har troen på de mindre og helhetlige festivalene, og at distriktsfestivaler kan bli anerkjente kvalitetsfestivaler. Ettersom vår merkevare har vokst, har vi sett muligheten for å i større og større grad peile oss ut en nisje som ikke er underlagt hva som til enhver tid defineres som populært, sier Klette.
Kulturvekst i Nord
Trevarefest har de siste årene bemerket seg at kulturtilbudet i Lofoten og Vågan kommune har vokst.
– Vi har kjent på et minkende ansvar for å vektlegge popmusikk i vår programmering, sier Klette, og trekker frem:
– For eksempel arrangeres det nå en veletablert musikkfestival av samme størrelse som Trevarefest bare fire dager før vår festival og i samme kommune.
Festivalen har fokus på aktuell norsk popmusikk.
– En sentral del av vår forenings identitet har alltid vært å gjøre musikk og andre kunstuttrykk av høy kvalitet tilgjengelig for et publikum i distriktene – samt å skape et møtested mellom et lokalt og et internasjonalt publikum, men det har blitt tydeligere og tydeligere for oss at dette publikumet ikke nødvendigvis skal komme sammen rundt popmusikk, sier han.
– Også Nordland har en stolt tradisjon med festivaler som vektlegger det unike og særegne, fremfor det generelle og populære i musikken. Dette er tydeliggjort i alt fra Sortland jazzfestival til Lofoten internasjonale kammermusikkfest, til Nordland musikkfestuke og Bodø Jazz Open.
– Vi har troen på at distriktsfestivaler også kan være populære nisjefestivaler. Ettersom vår merkevare har vokst har vi sett muligheten for å i større og større grad peile oss ut en nisje som ikke er underlagt hva som til enhver tid defineres som populært. Vi følger med på hva som skjer i Europa, og ser at nye musikkfestivaler i mindre og mindre grad behøver å booke de største og mest kommersielle artistene for å være økonomisk bærekraftig. Vi mener dette er en spennende trend, og at nettopp vi er en del av denne trenden, som en distriktsfestival som alltid selger ut på kort tid. Derfor er vi optimistisk på vegne av små oppstartsfestivaler i landets kroker og kriker, sier han.
