Akkurat nå er metropolen Kyiv omringet av russiske styrker. Da Norge ble ropt opp til å bidra militært i Libya for å beskytte sivilbefolkningen mot overgrep, stilte vi lojalt opp. Hvorfor nøler vi da med å sende våpen til et demokratisk land på det europeiske kontinentet, som prøver å forsvare seg selv mot et autoritært regime?
Trosser russiske trusler
Forrige torsdag kom den russiske presidenten Vladimir Putin ut med en streng advarsel rett før han valgte å invadere Ukraina, ved å si at de landene som våget å blande seg inn i affærene mellom Ukraina og Russland ville bli «møtt med konsekvenser som ingen noensinne har opplevd i historien.» Allikevel er det 28 land, som inkluderer vår nabo Sverige, samt våre allierte Storbritannia, USA og Tyskland, som nå har valgt å bidra til Ukrainas kamp med ammunisjon, pansergjennomtrengende våpen og medisinsk utstyr.
Går i riktig retning
Regjeringen har definitivt begynt å ta et initiativ til å forsvare Ukrainas interesser. Per 27. februar har de blant annet nå vedtatt å gi to milliarder kroner til Ukraina for humanitær støtte, og å sende beskyttelsesutstyr som hjelmer og skuddsikre vester. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har også anerkjent forespørselen om å trekke investeringer fra Oljefondet ut av det Russiske børsmarkedet.
Men selv om dette er en fin begynnelse, har vi i Norge kapasiteten og obligasjonen til å gjøre mer.
Viktig med et helhetlig blikk
I en krig er humanitær støtte og forsvarsmateriell selvfølgelig viktig, men det er også våpen og ammunisjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), eksporterte Norge våpen, våpendeler og komponenter til stridsvogner til en verdi av 1,5 milliarder kroner i år 2020. Vi eksporterte også eksplosiver og ammunisjon til en ytterligere 1,4 milliarder. Nærmest en tredjedel av alt dette gikk aktører utenfor Nato, inkludert land som Singapore, De forente arabiske emirater og Saudiarabia.
Om vi ikke har reservasjoner med å bidra til oppbyggingen av arsenalene til disse autoritære regimene, hvorfor henger vi igjen når det kommer til å hjelpe Ukraina og deres kampanje for en faktisk nasjonal uavhengighet fra Russland?
Det virker som resten av Europa har forstått viktigheten av våpenkapasitetene til Ukraina, da blant annet Danmark har bestemt seg for å sende 2.700 panservernvåpen og 300 bakke-til-luft missiler. Sverige har vedtatt å sende 5.000 panserskudd, og Europeisk union har nylig vedtatt å sende våpen til en verdi av 4,5 milliarder kroner.
Demokratiet må kjempe mot de autoritære
Statsminister Jonas Gahr Støre har fullstendig rett når han sier at Russlands angrep på Ukraina har utfordret europeisk sikkerhet, samt våre demokratiske verdier og normer på en måte vi ikke har sett siden 2. verdenskrig. Og det er nettopp derfor det er så viktig at vi trår til og bidrar til å få slutt på russisk ekspansjon, på lik linje med resten av Europa.
Dette er ikke tidspunktet Norge burde være sist på banen. Det er helt essensielt for våre liberale og demokratiske verdier at vi står sammen med resten av Vesten, nå som vi står foran denne autoritære trusselen. Vi vil være på riktig side når historien skrives.
