Norges Oscar-håp utfordrer Trettebergstuen:

– Hva er hennes filmvisjon?

Filmkritikerprisen for fjorårets beste film gikk til Joachim Trier for filmen «Verdens verste menneske». Filmen er også nominert til Oscar. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Filmkritikerprisen for fjorårets beste film gikk til Joachim Trier for filmen «Verdens verste menneske». Filmen er også nominert til Oscar. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Oscar-nominerte Joachim Trier og Eskil Vogt er «barn» av Trond Giskes storsatsing på norsk film. Nå er de spente på hva Anette Trettebergstuen kan levere.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Oscar-prisene deles ut 28. mars. Fra Norge er den kritikerroste Joachim Trier-filmen «Verdens verste menneske» nominert.

– Vi er nysgjerrige. Det hadde vært spennende å høre hva som er hennes visjon. Trond Giske som kulturminister hadde jo en kjempevisjon for norsk film, som virkelig forandret ting. Vi kommer ut av den, sier regissør Joachim Trier til NTB.

For tiden reiser han verden rundt og viser fram «Verdens verste menneske», som neste uke kan vinne Oscar i to kategorier. Både for beste utenlandske film og for manuset, som Trier har skrevet sammen med Eskil Vogt.

– Jeg forventer egentlig at det kommer mer penger inn til kinofeltet. Det er på høy tid. Det har Arbeiderpartiet lovet i mange år. Nå er det på overtid, sier Vogt.

– Må de få litt mer futt på det rett og slett?

Annonse

– Hvis futt betyr penger, så ja.

Intervjuet ble gjort da de to var i Norge og mottok filmkritikerprisen i slutten av februar.

Manusforfatter Eskil Vogt (t.v.) har sammen med Joakim Trier skrevet det Oscar-nominerte manuset til «Verdens verste menneske». Filmen vant også Filmkritikerprisen for fjorårets beste film. (Foto: Heiko Junge/NTB.)

– Behøvde ikke dra til Hollywood

Spoler vi tilbake til 2006, så debuterte Joachim Trier med filmen «Reprise». Også det manuset skrev han og Eskil Vogt sammen. Filmen ble en moderne klassiker og høstet lovord både i inn- og utland.

På den tiden var den daværende rødgrønne regjeringen og kulturminister Trond Giske (Ap) i gang med et filmløft. Regjeringen satte et mål om 25 langfilmer i året og økte bevilgningene med flere hundre millioner de neste årene.

For to nykommere i filmbransjen, med fersk suksess, var det kjærkomment.

– Mange av oss fikk jo vite at vi hadde forutsigbarhet og ikke behøvde å dra til Hollywood etter «Reprise». Vi kunne fortsette å jobbe i Norge, fordi vi visste at det var lett vei for oss til å få lage spillefilm. Den type garantier holder talent i landet, sier Trier.

– Liker å lage norske historier

Siden den gang er fasiten fem kritikerroste norske filmer som duoen har skrevet sammen, og som Trier har regissert. Det har strømmet på med tilbud fra utlandet, og det har ikke akkurat blitt færre etter suksessen med «Verdens verste menneske». Men de har stort sett holdt seg i Norge.

– Vi liker å lage norske historier som vises i hele verden. Det har vi hatt en tradisjon på, og det har vi lyst å fortsette med. Så kan det være at vi gjør noen internasjonale ting innimellom, men vi synes den måten vi har jobbet på til nå, har vært veldig tilfredsstillende og fri kunstnerisk, sier Trier.

Når «Verdens verste menneske» kjemper om to Oscar-statuetter i Hollywood 27. mars, er kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) til stede for å overvære det historiske øyeblikket. Ingen andre nordmenn enn Liv Ullmann har tidligere fått to Oscar-nominasjoner.

Kulturminister Anette Trettebergstuen på den røde løperen før festpremieren for filmen «Verdens verste menneske» på Klingenberg kino i Oslo. (Foto: Beate Oma Dahle/NTB.)

– Flere virkemidler

Kulturministeren sier til NTB at regjeringen virkelig har store ambisjoner for norsk film.

– Jeg ønsker at vi skal fortsette tradisjonen med å løfte opp og satse på norsk film. Det gjør vi med flere virkemidler, sier hun, og viser blant annet til 15 millioner kroner ekstra til film i forbindelse med regjeringens endringer i årets statsbudsjett.

Hun påpeker også at insentivordningen skal gjennomgås, at samisk film styrkes, at de regionale filmsentrene evalueres og sier at hun vil få på plass et krav om medfinansieringsplikt for internasjonale strømmetjenester.

Budsjett i oktober

Denne uken var Trettebergstuen på budsjettkonferanse med regjeringen, hvor prioriteringene i neste års budsjett ble diskutert. Hun vil ikke si om det kommer mer penger der.

– Vi skal legge fram budsjettet i oktober, så det altfor tidlig å si. Men det er ambisjonen. Samtidig vet vi jo alle at det blir svært trangt handlingsrom neste år, blant annet med krig i Europa. Om ikke det store løftet kommer til neste år, skal vi nok klare å løfte film etter hvert, sier hun.

– Blir ditt filmløft like kraftig som Trond Giske sitt var?

– Det er fortsatt det vi styrer etter.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar