En ny studie fra Institutt for samfunnsforskning viser at norske humanister og samfunnsvitere er utpreget mer venstreorientert sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Funnene kan ikke sies å være overraskende, ettersom bildet av et venstrevridd akademia stadig diskuteres i det offentlige, og har en viss gjenklang i befolkningen. Det er likevel merkverdig at 43 prosent av samfunnsviterne og 46 prosent av humanistene stemte enten Rødt eller SV ved Stortingsvalget i 2017.
På den andre enden av skalaen sitter de fire partiene fra den tidligere Solberg-regjeringen igjen med stusselige 15 prosent.
Les også: Dette bør bli startskuddet for en ny retning i akademia
Et vestligvendt Ukraina
Tatt invasjonen av Ukraina i betraktning kan det være et interessant tankeeksperiment å forestille seg akademikernes politiske preferanser som resultat i Stortingsvalget i 2021. Med et slikt valgresultat ville SV vært det ledende regjeringspartiet, mens det ikke er utenkelig med Rødt som regjeringsmedlem eller støtteparti.
I et slikt scenario ville altså Norge, i en tid hvor Nato fremstår som den eneste troverdige sikkerhetsgarantien mot den russiske naboen i øst, hatt en regjering bestående av to partier hvor Nato-utmeldelse er programfestet.
Til tross for gjentatte meningsmålinger som viser at et stort flertall av Rødt og SVs egne velgere er for Nato-medlemskap, står partiene fortsatt fast på sine standpunkt. Riktignok pågår det en intern debatt i SV i lys av invasjonen av Ukraina, men i Rødt virker det fortsatt som at man hverken har vilje eller evne til realitetsorientering i takt med hvordan verden ser ut og utvikler seg.
Denne uviljen er atter en gang påtakelig i uttalelsen fra partiets sentralstyre 10. mars om at Norge må «jobbe for en nordisk forsvarsallianse som gjør oss i stand til å hevde vår suverenitet utenfor Nato». Det er selvfølgelig tenkelig at Rødt vil kunne endre kurs dersom dagen kommer hvor partiet faktisk får politisk innflytelse, men inntil videre opptrer de som politikkens gratispassasjerer.
En innadvendt regjering
Tankeeksperimentet blir ikke bedre når man tar i betraktning at både SV og Rødt er imot norsk EU-medlemskap, og vil si opp EØS-avtalen. I dette inngår også motstand mot at Norge trekkes dypere inn i EUs forsvarspolitiske samarbeid. I møtet med den russiske invasjonen og dens eksistensielle trussel, har EU-landene stått samlet om sanksjoner mot Putin-regimet og om ambisiøse planer for energi- og sikkerhetspolitikken i Europa.
Mens Putin på den ene siden frykter at et demokratisk Ukraina skal orientere seg mot EU, er det tenkelig at han på den andre siden skulle ønske at Rødt og SVs alenegangsmentalitet var mer utbredt i Norge og Europa.
Les også: Skottlands nye hatpratlov er en advarsel til norske myndigheter
Politiske preferanser som gjør verden farligere
Samfunnsvitere og humanister beskjeftiger seg som regel med å prøve å forstå og forklare verden vi lever i. Hadde de imidlertid fått viljen sin politisk, ville verden blitt et farligere sted. Dette innlegget er ikke ment som skremselspropaganda mot hverken enkelte partier eller mot en yrkesgruppe, men forhåpentlig vil det bidra til refleksjon over hvor samstemte en viktig yrkesgruppe er politisk, og hva det innebærer.
Det er nærliggende å tro at en god del forskeres politiske overbevisninger beror på et ønske om hvordan verden skal være. Putins regime viser imidlertid med all tydelighet hva som skjer når virkeligheten tramper over slike normative aspirasjoner.
Heldigvis stemmer den norske befolkningen samlet sett frem moderate partier som evner å se helheten i politikken, og som forstår at Norge som et lite land er tjent med samarbeid og alliansepartnere gjennom Nato og EØS-avtalen.
