Jeg appresierer posisjonen til Subjekt-spaltist Magnus Vanebos i hans kommentar om den nye rapporten fra Institutt for samfunnsforskning om ensretting av meninger i akademia.
Det trekkes frem at forskere på innvandrings-, kjønns- og klimafeltet begrenser seg oftere enn andre. Men handler dette «kort sagt» om at akademikere er venstrevridde? Jeg leser rapporten annerledes. Den handler om press fra mange kanter.
Press i arbeidslivet
Mye av dette er mer tradisjonelt press, for eksempel ut fra forholdene i arbeidslivet, økonomisk makt og så videre – som forskningen må tilpasse seg.
Press fra motkreftene finnes også, men de er nokså marginale. Samtidig er det viktig å følge med på autoritære krefter uansett hvor de befinner seg på venstre-høyre-aksen.
Jeg er enig i at andelen som vil stemme rødgrønt, er interessant. Den er stor. 54 prosent av samfunnsvitere og 60 prosent av humanister sier de vil stemme på Rødt, SV eller MDG.
Hva kan det komme av?
En del handler om at akademikere generelt stemmer mer venstreorientert enn resten av befolkningen. Dette er hverken spesielt nytt eller spesielt norsk. Men såpass sterkt? En mulig tolkning er at akademikerne, mer nå enn før, søker til partier med fellesskapsløsninger – som MDG.
