Slutt å akseptere russisk propaganda om mitt hjemland

Maka Dolidze er skuffet over at mange aksepterer russisk propaganda om hennes hjemland Georgia. (Foto: Max Kukurudziak.)
Maka Dolidze er skuffet over at mange aksepterer russisk propaganda om hennes hjemland Georgia. (Foto: Max Kukurudziak.)
Med propaganda forsøker Russland å okkupere hodene til dem de ennå ikke kan nå fysisk. Det er tydelig for en fra Georgia, skriver Maka Dolidze.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Russisk propaganda om Georgia.

Årsaken til reisen til mitt selvvalgte hjemland, Norge, fra mitt biologiske hjemland, Georgia, var en barndomsdrøm. Den startet med kjærlighet for Norge, for landets språk, historie, kunst og musikk. Ikke minst for verdiene samfunnet her baserer seg på. Jo større kjærligheten min grodde seg, desto mer smertefullt var det å oppleve urettferdig håndtering av mitt biologiske hjemland.

Første gang jeg som student fikk et midlertidig oppholdsdokument, sto det: «Hjemland: Georgia (USSR)»

USSR er en forkortelse for «Union of Soviet Socialist Republics», navnet på landet Sovjetunionen som ble oppløst i 1991.

Jeg følte meg sjokkert og forpliktet til å melde fra til Utlendingsdirektoratet (UDI) om saken, på bekostning av søvnløse netter. Som nyankommet student alene i etableringsfasen har du dårlig tid og allerede altfor mange baller i lufta. Tilbakemeldingen kom forsinket, men saken ble tatt på alvor.

Annonse

Det tok flere måneder til vi fant ut av at hjemmesiden var laget av russiske IT-folk.

Les også: Hva vi snakker om når vi advarer mot «woke» og kanselleringskultur

Eldre enn Sovjetunionen

Året etter jeg skulle igjen få et lignende dokument, der det sto «Georgia» og punktum! Tusen takk skal Utlendingsdirektoratet ha!

Men å ikke la utenlandsk arbeidskraft bygge egne hjemmesider med høye sikkerhetskrav kan være lurt neste gang.

Dessverre hadde jeg på samme tid sett at Posten fortsatt brukte «USSR», og rettferdiggjorde seg med at de ikke kunne skille den amerikanske delstaten Georgia fra landet Georgia – helt uforsvarlig!

Her må jeg si: «Kall oss Sakartvelo, da!» Det er Sakartvelo vi kaller landet vårt!

Landet mitt blir stadig definert som et post-sovjetisk land i mediene. Dette skader Georgias identitet.

Georgia ble annektert i 1921 og tvunget å bli med i Sovjetunionen, i motsetning til Norge som var under Tyskland fra 1940-1945. Men skulle det vært forsvarlig å omtale Norge som et post-nazistisk land? Slett ikke! Det samme gjelder Georgia, som var et uavhengig land før Sovjetunionen ble opprettet.

Det må bemerkes at holdningen stammer fra Russland, som har alltid vært opptatt av å bruke større regionnavn, fremfor å omtale mindre land med deres egentlige navn. Georgisk folkedans og folkesang ble til kaukasisk folkemusikk, georgisk schäfer til kaukasisk schäfer – for å appropriere alt georgisk som sitt eget.

Les også: Vennligst dropp skamløs selvpromotering i krigstid

Forsøker å kolonisere våre tanker

Da jeg var liten måtte jeg forlate jeg russisktimen på skolen, fordi jeg istedenfor sovjetisk krigspropagandadikt ville lese opp et fredelig og vakkert dikt av Boris Pasternak.

13 år gammel spurte jeg pappa hvorfor Russland er så opptatt av propaganda.

«De vil ikke bare okkupere territorier, de vil eie og programmere mennesker. De vil ha i både pose og sekk, og enda flere hender til å bære,» svarte han.

I fjor sommer dro jeg på den fantastiske utstillingen «Road of Glory» på Nobels Fredssenter. Utstillingen handlet om hvordan mat og utsulting blir brukt som våpen i krig. Men verdenskartene som ble vist, manglet grenser mellom Georgia og Russland. Krim, som er i Ukraina, var også gitt til Russland.

Jeg meldte saken til Kjersti Fløgstad, direktøren ved Nobels Fredssenter, samme kveld. Jeg prøvde å understreke ansvaret til Nobels Fredssenter som en institusjon mange ser opp til politisk. Jeg skrev at sånne feil kan vise både til kunnskapsmangel, politisk ignoranse og kanskje til og med politisk maktmisbruk. Jeg håpet på at deres politiske bevissthet og godt utviklede rettferdighetssans kunne triumfere over eventuelle endringskostnader.

Men dagen etter fikk jeg et kort svar, med overflødig bruk av «dersom» og «hvis». Som om feilen lå på min side.

Russisk propaganda virker ikke som wifi – kun på et avgrenset område. Den virker ved å forsøke å kolonisere vår historie og vår kultur.

Slik okkuperer de hjernene til dem de foreløpig ikke kan ta fysisk.

 

Kjersti Fløgstad, direktøren ved Nobels Fredssenter, har blitt konfrontert med påstandene i artikkelen. Hun svarer følgende:

Vi tok denne saken på største alvor. Dette er feil som ikke skal skje på Nobels Fredssenter, der formidlingen skal være presis og pålitelig. Jeg tok straks kontakt med vår kurator og det ble produsert nye kart med en gang, selv om dette var midt i alles ferie. Vi vil selvfølgelig beklage at vi ikke sendte Maka Dolidze en e-post og informerte om at kartene var rettet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker