Woke-ideologi er en kjernekomponent i den pågående kulturkrigen i USA, som har ført til en bekymringsverdig grad av politisk polarisering. Norge og Forsvaret er ikke upåvirket av den nye «puritanismen» som woke-ideologien medbringer.
Denne ideologien har over tid påvirket akademia, det offentlige ordskiftet og politikken med en form for moralisme – som i sin tur Forsvaret ikke har kommet upåvirket unna.
Problemet oppstår når mangfold skal eksisterer i alle domener, utenom mangfold av synspunkter.
Moralisering av debatter om kjønn, mangfold og klima har skapt et snevert ytringsrom, som ikke er positivt for en allerede konform norsk kultur.
Samfunnet skal betale
Hvis ideologi skal sette begrensinger på tillatte meninger, kommer samfunnet til å betale «skyggekostnader». Under inntoget av ny kald krig er det ikke tid for selvsensurerende moralisme. Ytringsrom og meningsmangfold er mer relevant enn på lenge.
Man kan føre et godt argument for at demokratiske staters største fortrinn i den nye kalde krigen er nettopp toleransen for meningsmangfold.
Selv om woke-ideologien stammer fra en minoritet på ytre venstresiden og som regel representerer små interessegrupper, er det en realitet at flere universiteter i Vest-Europa og USA preges av kanselleringskultur, og at woke-ideer blant annet blitt en del av amerikansk utenrikspolitikk.
Woke-ideologien kjennetegnes av kritisk raseteori, radikal kjønnsideologi, identitetspolitikk og moralisering av miljø og immigrasjonsdebatt, samt insistering på like utfall fremfor like muligheter.
Mesteparten av dette er politikk som ikke angår Forsvaret, men noe gjør det.
Les også: Forsvaret ansetter «genderrådgivere»
Kvinneandelen i Forsvaret
Et eksempel på en moralisert debatt er tiltak for å fremme kvinneandelen i Forsvaret. En skulle tenke det er unødvendig å diskutere om rekruttering skal baseres på meritokrati og likestilling eller ei.
Likevel har Forsvaret fortsatt kjønnsdifferensierte fysiske krav, og praktiserer positiv diskriminering. Er det slik at fysisk kapasitet ikke er relevant i moderne krigføring? Nei.
USA og flere andre Nato-land har gått bort ifra kjønnsdifferensierte krav, men i et konformt norsk samfunn er det få som vil stikke hodet ut i en slik betent debatt, utenom en og annen bråkmaker.
Bråkmakerne er få, og kan derav enkelt settes i bås og bli tillagt skjulte motiver eller regressive holdninger.
Ved å diskreditere personen gjør man felleskapet en bjørnetjeneste ved å skjerme dem fra bryet med å vurdere argumentene de kommer med.
Fornøyde klapper man hverandre på skuldrene for at man har ryddet unna enda en bakstreversk dissenter som ikke var på bølgelengde med den nye trenden som passet våre moralske smaksløker.
Kanselleringskultur
Woke-ideologien i akademia er heller ikke irrelevant for Forsvaret. Kanselleringskultur i akademia har sine røtter helt tilbake til 1970-tallet hvor et helt fagfelt, «sosiobiologi», ble kansellert av «liberale» akademikere.
Siden den gang har særlig kjønnstematikk i stor grad vært preget av en ideologisk puritanisme. I 2010 publiserte NRK dokumentarserien «Hjernevask», hvor komiker og sosiolog Harald Eia adresserte den ideologiske slagsiden som hadde dannet seg.
Det var et pinlig øyeblikk for deltagende norske kjønnsforskere og sosiologer som bekjente seg til en sosialkonstruktivistisk forståelse av kjønn. Man skulle tro at kjønnsforskere og sosiologer korrigerer seg etter at noen påpeker hull i deres teorier, men det ser ikke ut til å være tilfelle.
Faktisk har sosialkonstruktivistisk kjønnsteori, typisk fremmet av kjønnsforskere og sosialantroploger, nå blitt integrert i Nordic Centre for Gender in Military Operations (NCGM) i Stockholm, som har ansvaret for å utdanne Forsvarets nye «genderrådgivere» og sørge for at kjønnsperspektivet er en integrert del av militære organisasjoner og operasjoner.
Les også: Hva vi snakker om når vi advarer mot «woke» og kanselleringskultur
Alvorlige problemer
Seksuell trakassering og vold mot kvinner både i fred, krise og krig er alvorlige problemer, og man bør benytte akademisk ekspertise basert på de beste tilgjengelige verktøyene. Det er derfor bekymringsverdig at det i NCGM fortsatt legges til grunn en ideologisk forståelse av at kjønnsforskjeller er sosialt konstruert.
Dette ser ikke ut til å være et stort problem, men en enkel logisk brist kan ha store følgekonsekvenser.
Overgangen fra å snakke om kjønn og over til det sosialt konstruerte «gender», som fageksperter mener er en falsk dikotomi, medfører en manglende forståelse av seksuell konflikt, og kunnskapsutviklingen blir mye dårligere enn man kunne ventet.
Eksempelvis fortsetter tilsynelatende ideen om at voldtekt og seksuell trakassering utelukkende handler om makt og ikke sex, selv om Harvard-professor Steven Pinker allerede i 2002 skrev i boken The Blank Slate:
«I believe that the rape-is-not-about-sex doctrine will go down in history as an example of extraordinary popular delusions and the madness of crowds. It is preposterous on the face of it, does not deserve its sanctity, is contradicted by a mass of evidence, and is getting in the way of the only morally relevant goal surrounding rape, the effort to stamp it out.»
Motstand mot kjønnsperspektiv
I kronikken «Likestilling og kjønnsperspektiv latterliggjøres» tar Lena Kvarving, som nå jobber i NCGM, opp motstand i Forsvaret mot kjønnsperspektiv.
Man kan antagelig legitimt kritisere organisasjonens motstand, men jeg tror Kvarving kunne fått mye bedre innpass om det av NCGM ble gjort et ærlig forsøk på interdisiplinær forståelse av kjønnstematikk, fremfor en snevert sosialkonstruktivistisk tilnærming som har liten akademisk kredibilitet.
Det finnes mer enn postmoderne feministisk teori fra Judith Butler og Simone de Beauvoir. Som en god start på interdisiplinær forståelse av seksuell konflikt, kan jeg eksempelvis anbefale bøkene «When Men Behave Badly» (2021) av evolusjonspsykologen David Buss, «Who’s Afraid of Charles Darwin? Debating Feminism and Evolutionary Theory» (2005) av filosofen Greit Vandermassen, og publikasjonene til Sexual Conflicts Research Group, ledet av professor Leif Kennair ved NTNU.
Hvor ble det av meningsmangfoldet og kreativiteten?
Svaret er at meningsmangfold dør i det moralisering verdsettes mer enn saklig debatt, og samfunnet er likegyldig til at dissentere kanselleres.
Er i woke-ideologien meningsmangfoldet største trussel?
Innlegget ble først publisert i Forsvarets forum, 26. mars 2022.
