Vi må ikke glemme at naturretten er Vestens verdigrunnlag

Naturretten vi finner gjennom Holberg, vil alltid være relevant, skriver Lars-Erik Bruce.
Naturretten vi finner gjennom Holberg, vil alltid være relevant, skriver Lars-Erik Bruce.
I disse dager er ideene Ludvig Holberg brakte til Norge så naturlige og selvfølgelige at mange tar dem for gitt, skriver Lars-Erik Bruce.
Sjanger Dette er et essay. Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker, og bygger på essayistens personlige erfaringer og refleksjoner.
Saken er Ludvig Holbergs største salgssuksess er kommet ut i ny utgave, oversatt av Andreas Harald Aure.

En despot som drømmer seg tilbake til den gamle Sovjetunionen, har invadert en tidligere sovjetrepublikk som søker seg vestover. Man får vel ikke det gamle skillet mellom øst og vest klarere frem i rampelyset enn som så.

Samtidig har det utkommet en oversettelse av boken som introduserte Vestens verdier til Skandinavia: Ludvig Holbergs «Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap» (1716), oversatt av Andreas Harald Aure under tittelen «Rettskunnskap» (2022). Boken er en glimrende belysning av hva som skiller de siviliserte vestlige landene fra autokratier som Russland.

Les også: Over 3.000 har signert opprop om å fjerne «rasistiske» statuer

Menneskelig likeverd

I boken søker Holberg å beskrive og forsvare Danmarks og Norges lover, med et naturrettslig utgangspunkt som i stor grad er inspirert av Pufendorf og Grotius. Det er en omstendelig gjennomgang av moralske og juridiske temaer, og strekker seg fra allmenne betraktninger om moralske handlinger, gjennom en beskrivelse og analyse av Danmark-Norges lover belyst av datidens naturrettslige idealer, og ender med folkerettslige betraktninger om forhold mellom nasjoner.

Annonse

«Rettskunnskap» starter, som med naturretten, med menneskets fornuft og moralske egenskaper. Holberg mener at begge deler er iboende potensialer hos alle mennesker. Med fornuft kan vi forstå de naturlige lover – lover som ifølge Holberg er gitt oss av Gud. Med dette utgangspunkt studerer han de borgerlige lovene i Danmark-Norge og hvordan disse er forenelige med naturretten. De naturlige lovene – som «er innstiftet i menneskenes hjerter» – står således over borgerlige lover – de offentlige nedskrevne lovene som gjelder i en nasjon.

Holberg kritiserer blant annet den tartariske borgerlige lov som bestemte at om man trenger noe, kan man ta dette fra en annen. Hvis man føler seg krenket ved å oppleve slikt tyveri, kan man jo bare gjøre tilsvarende tilbake. En slik lovforordning er ikke i tråd med naturens rett. Kimen til den naturlige lov finner vi i vår felles menneskelighet og gjensidige respekt. Den krever en forutsetning om menneskelig likeverd.

Ingen selvfølge

Naturretten vi finner gjennom Holberg, vil således alltid være relevant. Den står i sterk kontrast til både autokratier og andre tyranniske regimer på den ene siden, hvor den makthavende gruppering kan diktere loven etter eget forgodtbefinnende. På den andre siden står naturretten også i en kontrast til den rettspositivistiske oppfatningen om at statens lover er summen av de vilkårlige innfallene jurister og byråkrater til enhver tid måtte finne på. Naturretten forhindrer tyranniske innslag i statsforvaltningen i kraft av å være en vedvarende induktiv og empirisk prosess som veileder og setter rammer for den nedskrevne lov. Den institusjonelle rammen som besørger dette, blir da Grunnloven.

I disse dager er slike begrensninger så naturlige og selvfølgelige at mange tar dem for gitt: Man skal ikke forvolde andre skade. Alle skal få ytre de meninger de vil. Vi har alle rett til privatlivets fred. Vi skal ikke bli fratatt våre eiendeler. Lovene skal gjelde likt for alle. Men disse naturrettslige grunnpilarene er på ingen måte noen selvfølge, og har vært fraværende de fleste steder gjennom tid og rom.

Les også: Dette ble Norges mest kontroversielle benk. Nå kommer den tilbake

Stadig relevant

Naturrett som filosofisk tradisjon går helt tilbake til Aristoteles, men var i det kristne Europa glemt frem til Thomas Aquinas brakte den frem. Ikke før med Grotius (via Francis Bacon og Aquinas) kommer naturrett på moten igjen, som videre i stor grad påvirker tenkere som Pufendorf, John Locke, David Hume, Adam Smith og Charles Montesquieu. Viktige tenkere som alle har gitt store bidrag til formingen av Vesten, slik vi kjenner oss i dag.

Naturretten gir liv til meget viktige institusjoner, som Den amerikanske grunnlov (1789), Den franske erklæring om menneskets og borgerens rettigheter (1791) og Norges Grunnlov (1814), og danner grunnlaget for de moderne rettsstatene som med tiden blir til de frie demokratiene vi kjenner i dag.

I mellomtiden blir dessverre grunnsteinene til Vestens kultur bortglemt, og gir rom for totalitære ideologiers fremvekst. Når disse i 1945 endelig ble overkommet, fikk vi på ny en rekke konstituerende dokumenter basert på naturretten: Menneskerettighetserklæringen fra 1948 og Den europeiske menneskerettskonvensjon av 1954. Også i disse dager er det kanskje enklere å se viktigheten av naturretten, og de begrensninger den gir statsmakten, når vi bevitner en despot invadere sitt demokratiske naboland og forbyr med lov sitt eget lands medier å rapportere om dette.

«Rettskunnskap» var og er en viktig bok både for å forstå og forsvare de vestlige demokratiers konstitusjon, men også for å få et unikt innblikk i hvordan Holberg populariserte disse ideene i det 18. århundre. Boken er overkommelig å lese, med sine levende bilder og eksempler, og slettes ikke så tørr som man kan mistenke at en lærebok i jus er. Den anbefales varmt til alle som er interessert i jus, politisk filosofi eller nordisk historie, og selvfølgelig alle som ellers er nysgjerrig på Holbergs litteratur.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar