Dette er hvorfor vi må snakke mer om omskjæring

Noen innser etter omskjæring av sønnen sin at dette er et betydelig, irreversibelt, risikabelt og unødvendig inngrep, og at de har gjort barnet sitt vondt og skade uten behov eller en god grunn, skriver Kjersti Marie Grinde.
Noen innser etter omskjæring av sønnen sin at dette er et betydelig, irreversibelt, risikabelt og unødvendig inngrep, og at de har gjort barnet sitt vondt og skade uten behov eller en god grunn, skriver Kjersti Marie Grinde.
Omskjæring rammer uskyldige og belaster helsevesenet. Praksisen er et brudd på menneskerettighetene, skriver Kjersti Marie Grinde og Morten Guldberg.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kjersti Marie Grinde skriver om omskjæring. Hun er styreleder i Intakt Norge, som ønsker å stoppe praksisen.

Likeverd og universelle menneskerettigheter har ikke kommet av seg selv. Tvert imot må det fremdeles kjempes for.

Samfunn med høy grad av beskyttelse av menneskerettigheter, likestilling og likeverd er gode å leve i. At alle barn må få rett til å bli voksne med kjønnsorganet sitt intakt, er vår hjertesak. Vi kjemper for at gutter også må få rett til et ubeskåret kjønn og en ubeskåret seksualitet og identitet.

Omskjæring av gutter gir et livsvarig tap av en del av kroppen, og nekter dem rett til å bestemme over egen kropp når de blir voksne. Ved hver omskjæring risikeres det et liv. Praksisen har mange liv på samvittigheten gjennom flere tusen år.

Felles traumer

Det er guttene som rammes hardest, men omskjæring er også en stor påkjenning for mødre, fedre og andre omsorgspersoner. Det er ofte en negativ påkjenning også for dem som holder kniven. Det belaster også helsevesenets knappe ressurser når friske barn på rituelt grunnlag blir gjort til pasienter som skal ha anestesi og kirurgi. Fra Danmark vet vi at omtrent to gutter hver måned trenger akutt behandling på sykehus etter omskjæring, ofte med svært alvorlige skader.

Annonse

Når liv går tapt sitter familien igjen med et tap, en sorg og en skyldfølelse som de må leve med resten av livet. Flere som har opplevd dette, har bedt innstendig om at omskjæring av gutter må opphøre. Lytter vi? Forstår vi?

Noen innser etter omskjæring av sønnen sin at dette er et betydelig, irreversibelt, risikabelt og unødvendig inngrep, og at de har gjort barnet sitt vondt og skade uten behov eller en god grunn. De plages ofte livet ut med anger og dårlig samvittighet. Et traume fra omskjæring er ofte et felles, men tabubelagt og taushetsbelagt traume.

Les også: Putins forsvar av J.K. Rowling viser kulturkrigens destruktive potensiale

Problematiske uttalelser ny Tv-serie

Tilknytningsprosessen blir ofte sterkt forstyrret når en baby får veldig vondt av hyppige, smertefulle bleieskift etter omskjæring, eller når sterkt ønsket nærkontakt med foreldres kropp og amming brått blir vondt.

Familiebånd har blitt kuttet fordi noen ikke klarer å tilgi at de fikk forhuden kuttet av, at noen ikke kan takle at sønnen ikke er glad for å ha blitt omskåret, eller at voksne barn velger bort den gamle omskjæringstradisjonen når de blir foreldre. Seksual- og samliv kan også bli vanskelig når en selv og/eller partner får vondt eller plages med noe annet på grunn av at forhuden er borte.

Omskjæring av gutter rammer mange. Det er et samfunnsproblem og et brudd på menneskerettigheter, barnekonvensjonen og medisinsk etikk og kunnskap.

Med det i tankene er det trist å høre diskusjonen om omskjæring i episode fem av den nye Tv-serien «Familien Adampour» på NRK. Her forteller Diana Adampour om at sønnen hennes skal omskjæres, og at hun har sett seg lei på alle fordommene nordmenn har mot praksisen. Søsteren Lina gir sin støtte og sier hun er fornøyd med at alle hennes fire barn er blitt omskåret. «Alle gutter som er blitt omskåret har et bedre sexliv,» sier hun.

Dette er en ressurssterk muslimsk familie som mange ser opp til. Derfor er det svært synd at de på religiøst grunnlag forsvarer et farlig kirurgisk inngrep barn ikke er i stand til å samtykke til, og reproduserer myter om økt seksuell nytelse for å underbygge det.

Les også: Forbud mot utvinning av kryptovaluta løser ingenting

Viktig for mulig fremtidig kirurgi

Barn med atypiske kjønnskarakteristika har vanligvis heller ikke behov for kirurgi. Fremfor at noen voksne beslutter å gjøre dem mer typiske for ett kjønn før barnet selv kan forstå noe om dette og ta stilling til det, bør vi styrke forståelsen og aksepten for det utypiske som vanligvis er helt uproblematisk.

Eldre intersex-barn som ønsker å få et mer typisk kjønnsorgan, eller de med kjønnsinkongruens som ønsker å få kjønnsbekreftende behandling, bør vi imøtekomme og tilby individuell, god helsehjelp til. Dersom helsehjelpen innebærer kirurgi, er forhuden ofte viktig for et optimalt resultat. Retten til å få bli voksen med kjønnsorganet sitt intakt må ikke gi bortfall av rett til ulike typer individuell helsehjelp som kan inkludere kirurgi.

Huden er et livsviktig og avansert organ. Den består av blodkar, kjertler og mange ulike sanseceller og nerveender. Den beskytter oss mot mange slags skader og farer. I tillegg er den viktig som kommunikasjonsorgan mellom mennesker.

Forhuden er hud som er spesielt avansert, funksjonell, følsom og beskyttende.

Vi må med det samme gi alle barn den samme retten til vern mot omskjæring og medisinsk unødvendig kjønnskirurgi.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar