Vi må huske på Norges over 1000 år gamle bånd til Kyiv-riket

Ukrainias president, Volodymyr Zelenskyj, talte til Stortinget om båndene mellom Ukraina og Norge. De går langt tilbake. (Foto: STR/AFP)
Ukrainias president, Volodymyr Zelenskyj, talte til Stortinget om båndene mellom Ukraina og Norge. De går langt tilbake. (Foto: STR/AFP)
Zelenskyj minnet Stortinget om at vikingene var sentrale i å etablere Kyiv. Senere fikk alle skandinaviske land ukrainsk dronning, skriver Henrik Lysøe og Jon Storm-Mathisen.
Sjanger Dette er en kronikk. Meninger og analyser er av skribentens egne. En kronikk er en artikkel skrevet av en person med spesiell kompetanse på området.
Saken er Foredragsholder Henrik Lysøe og hjerneforsker Jon Storm-Mathisen skriver om Norges og Ukrainas felles historie.

I går talte Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, til Stortinget om Norge og Ukrainas felles arv og historie. «For tusen år siden var norske vikinger våre gjester og deltok i etableringen av den første staten i Kyiv. I norske sagaer ble dette kalt Gardariket. Dette er fortene våre og deres forfedre pleide å dele», var blant utsagnene i Zelenskyjs anmodning til Stortinget om ytterligere hjelp til Ukraina.

Kyiv-riket var en stat som blomstret mellom år 880 og 1100, og som hadde hovedsete i dagens Kyiv, hovedstaden i Ukraina. I sin storhetstid omfattet Kyiv-riket dagens Hviterussland, samt deler av det sørlige Russland, og var den første reelle slaviske staten. Vikingene spilte en sentral rolle i dens framvekst.

Rus-vikingene var nordboere som reise ut fra Skandinavia, og etablerte seg langs elveveiene i Europa. Disse elvene var viktige for handel, da de knyttet Nord-Europa og Østersjøen i nord sammen med Det kaspiske hav og Midtøsten. Disse elvene var ofte farlige å seile på.

Historiske kilder nevner at et av vassdragene som inneholdt spesielt skarpe steiner og upålitelige fossefall humoristisk ble referert til som «nå må du ikke sovne»-vassdraget. Handelsrutene langs Europas elver, styrt av rus-vikingene eller væringene, brakte enorme rikdommer inn i Skandinavia fra resten av verden, og det har blitt funnet hauger av sølvmynter fra det bysantinske riket og Midtøsten i graver i Norden.

Annonse

Les også: Revidert historie legitimerer invasjoner

Elitestyrke av vikinger

Kyiv-rikets tidlige herskere var av vikingætt. Mange av rus-vikingene ble værende langs handelsrutene, blant annet i Konstantinopel. Vikingene var kjent for sin lojalitet og sitt mot, noe den østromerske keiserfamilien benyttet seg av. De dannet den varangianske garden, en elitestyrke som bestod av rus-vikinger, og som fungerte som keiserfamiliens livvakter. Runeinskripsjonene i Hagia Sophia i dagens Istanbul ble trolig laget av medlemmer av denne styrken.

En annen mektig by langs handelsrutene gjennom Europa var Novgorod, som vikingene kalte Holmgard. Ifølge den russiske Primærkrøniken ble norrøne adelsmenn invitert til Novgorod av lokalbefolkningen, da disse ikke klarte å komme til enighet om hvem som skulle styre området:

De sa til hverandre,: «La oss søke en fyrste som kan herske over oss, og dømme oss etter loven». Dermed dro de over sjøen til de Varangiske Rus-vikingene. Chudene, Slaverne, Krivichsene og Veserne sa så til rus-vikingene: «Vårt land er stort og rikt, men uten orden. Kom og hersk over oss.» De valgte så tre brødre og deres slektninger, som tok med seg resten av rus-vikingene og emigrerte.

Les også: Oligarker unngår sanksjoner via kunsthandel

Ellisiv av Kyiv. (Foto: Wikipedia.)

Alle skandinaviske land har hatt Ukrainsk dronning

En av de tre brødrene var Rurik, som etablerte seg i Novgorod. Godt plassert i et av de viktigste sentrene langs den europeiske elvehandelen vokste han seg mektig. En av Ruriks arvinger, Oleg av Novgorod, utvidet rus-riket og inntok i 882 byen Kyiv, som han gjorde til sitt nye hovedsete. Oleg erklærte Kyiv som «rus-folkets mor», og brukte byen som base for å sikre viktige områder slik at handelen kunne fortsette å blomstre. Olegs gravhaug hevdes fortsatt å ligge i Kyiv.

Etter hvert som Oleg befestet sin makt og utvidet interessesfæren til Kyiv, ble flere finske og slaviske stammer en del av Kyiv-riket, og i år 911 vant Kyiv-fyrstene over de tyrkiske Khazarene en gang for alle. Oleg inngikk også svært lukrative handelsavtaler med Konstantinopel, som gav Kyiv-staten helt spesielle økonomiske fordeler.

Kroningen av Olegs sønnesønn, Volodymyr, i 980 markerte overgangen fra et norrønt-hedensk til et slavisk-kristent Kyiv-rike. Senere giftet Volodymyrs sønn, Jaroslav, seg med den svenske prinsessen Ingegjerd Olofsdatter. Hun var opprinnelig trolovet til Olav den Hellige. Jaroslav og Ingegjerd var vertskap for Olav, som bodde i eksil i Kyiv.

En av Jaroslavs døtre, Ellisiv av Kyiv på norrønt, giftet seg senere med ingen ringere enn Harald Hardråde. Hun ga trolig Harald solid motstand før hun sa ja til å gifte seg med ham. Ellisiv ble med Harald tilbake til Norge, og hennes datter, Ingegerd, var i løpet av sitt liv dronning av både Danmark, gift med Olav Hunger, og senere Sverige, da hun etter førstnevntes død giftet seg med kong Filip av Sverige. Jammen har alle de skandinaviske landene hatt Ukrainsk dronning!

Vikingen Ruriks etterfølgere hersket over disse landområdene i 21 generasjoner, i til sammen over 700 år, og er et av verdens lengstlevende dynastier. Arverekken regnes som avsluttet med Feodor den første av Russland, som døde i 1598.

Som Zelenskyj påpekte i Stortinget, ser vi altså at båndene mellom Norge og Ukraina er mye tettere enn de fleste er klar over.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar