I dag ble det kjent at politiet nekter den kontroversielle gruppen Stopp islamiseringen i Norge (Sian) å avholde en markering med planlagt brenning av Koranen førstkommende fredag. Sian hadde søkt om å holde appellen utenfor Stovner moské, som ligger ved siden av Stovner politistasjon.
Avslaget er en fallitterklæring og et farlig skritt i retning av å la en voldelig mobb avgjøre hva som er lov å ytre i Norge. Det er dessuten et svært uheldig signal politiet sender med sitt avslag, særlig i lys av de siste dagenes voldelige opptøyer i Sverige. I presserende tider som nå, er det ekstra viktig at politiet viser sitt forsvar for ytringsfriheten.
Les også: Det er fullt mulig å være tydelig og prinsipiell om koranbrennings lovlighet, uten å like metoden
Gir de voldelige rett
Vi vil ikke savne verken Paludans eller Sians tilstedeværelse i de offentlige rom, og mener ikke at de bidrar positivt til ordskiftet. Tvert imot. Men det blir i det enkleste laget å nekte provokatørene offentlige markeringer.
Politiet begrunner avslaget med frykt for alvorlige forstyrrelser av offentlig ro og orden. I tillegg sier de at området ikke er egnet for en slik markering fordi det blant annet er utryknings- og evakueringsvei fra politistasjonen i nærheten. Denne delen av begrunnelsen kan fremstå legitim, men det er ikke Sians støttespillere som vil skape kaos og eventuelt være til hinder for utrykning – det er de voldelige. Vi må aldri komme dit hvor lovlige ytringer og ulovlige handlinger skal dele ansvar for eskalering til vold.
Ettersom volden ennå ikke er begått, betyr det at politiet regnet med at koranbrenningen som var satt til førstkommende fredag vil vekke voldelige opptøyer. Det har de grunn til å tro etter erfaringer fra Norge og de siste hendelsene i Sverige, men konsekvensen av denne antagelsen er at koranbrennerne må vike for de voldelige. Det kan kanskje virke som en dårlig sak å forsvare, men i praksis gir man de voldelige rett ved å gjøre det motsatte.
Politiets jobb å forsvare ytringsfriheten
At politiet ikke ser seg i stand til å håndtere motdemonstrantene, er bekymringsverdig.
Politiet burde nemlig være i stand til å slå ned på motdemonstranter som ikke retter seg etter politiets pålegg og forhindrer normal drift av politistasjonen. For eksempel kunne de også sperret av veien inn til politistasjonen.
Når noen tyr til vold eller hindrer politiets arbeid, er det vedkommende som har det fulle og hele ansvaret, og må møte konsekvensene.
