Religiøs polarisering har økt

Hatsanger brukes som våpen mot muslimer i India

Hinduer markerer Hanuman Jayanti-festivalen i Hyderabad, India. Sammenstøtene mellom hinduer og muslimer blir stadig flere og hardere. (Foto: AP/Mahesh Kumar A.)
Hinduer markerer Hanuman Jayanti-festivalen i Hyderabad, India. Sammenstøtene mellom hinduer og muslimer blir stadig flere og hardere. (Foto: AP/Mahesh Kumar A.)
Hinduistiske grupper har tatt i bruk sang som våpen mot muslimer i landet. Syngende mobber oppfordrer til vold mot minoriteten.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Hinduistiske grupper har tatt i bruk sang som våpen mot muslimer i landet. Syngende mobber oppfordrer til vold mot minoriteten.

Muslimer utgjør bare 14 prosent av Indias befolkning, men med 1,4 milliarder innbyggere betyr det at India huser flere muslimer enn noe annet land med unntak av Indonesia.

Det har i mange år eksistert et hat blant hinduistiske grupper mot muslimer, et hat som ofte har utløst større voldshendelser. Ifølge ekspertene har utviklingen den siste tiden gått fra vondt til verre. Og ekstremistene har den siste tiden tatt i bruk et nytt virkemiddel: Provoserende sanger som synges og spilles av hinduistiske mobber. De synger oppfordringer til vold, og man ser et vanvittig raseri utspille seg.

10. april forvandlet en hinduistisk festival i byen Khargone i delstaten Madhya Pradesh seg til svært kraftige sammenstøt. Videoer viser hundrevis av hinduer som danset og jublet til sanger spilt over høyttalere og som oppfordret til vold mot muslimene i nabolaget de passerer.

Det tok ikke lang tid før grupper av hinduer og muslimer begynte å kaste steiner mot hverandre. Da volden avtok, kunne man se at det hadde gått svært hardt utover det muslimske nabolaget. Butikker og hjem var blitt plyndret og satt i brann. Moskeer var blitt vanhelliget og satt fyr på. Flere titalls familier hadde blitt fordrevet fra hjemmene sine, og en muslim ble funnet drept.

Annonse

– Livene våre ble ødelagt på bare én dag, forteller Hidayatullah Mansuri, som jobber som funksjonær i en av moskeene i området.

Nawab Khans butikk I den sentralindiske staten Madhya Pradesh, ble vandalisert under en markering tidligere i april. (Foto: AP/Kashif Kakvi.)

Mange angrep

I økende grad har man sett at ekstremistene har tatt i bruk opphissende sanger i forkant av angrep.

Flere av disse sangene oppfordrer åpent til å drepe muslimer og alle som ikke støtter Hindutva, den hindunasjonalistiske bevegelsen som har som mål å gjøre det offisielt sekulære India til en erklært hinduistisk nasjon. Sangene virker sterkt oppildnende for de som deltar.

Muslimene opplever sangene rett og slett som svært farlige.

– Disse sangene gir klare oppfordringer til å drepe oss, og det er ingen som stanser dem som synger, sier Mansuri.

Politiet i byen opplyser at flere personer ble arrestert for opptøyer, men kunne ikke svare på om de ansvarlige for musikken var blant dem.

Lang, blodig historie

Siden den britiske delingen av det indiske subkontinentet i 1947 har Indias historie vært preget av blodige sammenstøt. Men den religiøse polariseringen har økt merkbart under statsminister Narendra Modis hindunasjonalistiske regjering. Og bruken av sang og musikk som hatytringer har økt spenningene i samfunnet ytterligere.

Låtskriverne sier selv at sangene bare skal gi uttrykk for deres troshengivenhet og at de ønsker at hinduene skal være stolte over sin religion.

– India er en hinduistisk nasjon, og sangene mine feirer vår religion. Hva er galt med det? spør sangeren Sandeep Chaturvedi.

– Alle hinduer liker sangene mine. Det bringer dem nærmere religionen vår, mener han.

Blant de mange sangene som ble spilt i Khargone før volden, var Chaturvedis mest provoserende.

Men Chaturvedi har rett i at sangene hans er populære. Til tross for dårlig kvalitet, manglende synkronisering og repeterende techno-beats har musikkvideoene hans millioner av visninger på YouTube og er elsket blant landets hinduistiske ungdom.

Lovprisninger

Sanger som gir uttrykk for lovprisning av ulike hinduistiske guder, har historisk sett vært en viktig del av hinduismen. Observatører påpeker at den økende oppslutningen av hindunasjonalismen har ført til en mer aggressiv form for musikk som spiller på antimuslimske følelser.

Journalist Nilanjan Mukhopadhyay i New Delhi, som har skrevet en biografi om Modi, forteller at man så disse hatsangene for første gang på begynnelsen av 1990-tallet. Det var sanger som ble laget av hindunasjonalister – gjerne til melodier fra populær Bollywood-musikk. Sangene appellerte sterkt til ungdommen.

Mukhopadhyay sier at hindunasjonalister bevisst bruker sang for å fornærme muslimer, nedverdige deres religion og provosere dem til å svare.

– De fleste mobb-angrep mot muslimer følger mer eller mindre samme mønster. En stor prosesjon av hinduer går inn i muslimske nabolag, der de synger hatefulle sanger, noe som uunngåelig fører til voldelige sammenstøt. Sangene blir ofte spilt med høy styrke foran moskeene for å framprovosere reaksjoner fra muslimer, sier Mukhopadhyay.

«Kutte av tungene til fiender»

Med årene synges disse hatsangene også under vanlige hinduistiske festivaler og er ikke lenger bare et kjennetegn for ekstreme grupper.

Nylig fremførte den populære sangeren Laxmi Dubey noen av sine hits for en hinduisk samling i byen Bhopal.

I en av sangene oppfordret hun en jublende folkemengde hinduer til å «kutte av tungene til fiender som taler mot guden Rama». Rama er en av hinduismens mest populære guder.

Noen dager senere ble den samme sangen spilt under en prosesjon som markerte en annen hinduistisk festival i New Delhi. TV-sendingene viste hundrevis av hinduistiske ungdommer, svingende med sverd og hjemmelagde håndvåpen, som marsjerte gjennom et muslimsk nabolag mens høyttalere spredte den hatfylte musikken.

I et telefonintervju sa Dubey etterpå at det viste at musikken hennes var allment akseptert.

– Det er denne musikken folk vil ha, sa hun.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog