Hvorfor er så mange tilsynelatende intelligente mennesker sosialister?

Privat eiendomsrett er ikke utviklet gjennom empirisk forskning og rasjonell koordinering. Det er en prinsipiell og kulturelt betinget idé, skriver Aslak Versto Storsletten. (Foto: Maximilian Scheffler.)
Privat eiendomsrett er ikke utviklet gjennom empirisk forskning og rasjonell koordinering. Det er en prinsipiell og kulturelt betinget idé, skriver Aslak Versto Storsletten. (Foto: Maximilian Scheffler.)
Intelligente mennesker overvurderer ofte betydningen av intelligens, men undervurderer betydningen av kultur, skriver Aslak Versto Storsletten.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Over halvparten av samfunnsvitere og humanister stemmer på partiene lengst til venstre. Historiker og rådgiver i Civita, Aslak Versto Storsletten, forsøker å svare på hvorfor.

Hvis du følger litt med, vet du at forskere er mer venstrevridde enn folk flest. Det har lenge vært en dårlig beskyttet hemmelighet (det samme gjelder for øvrig norske journalister). For om lag en måned siden kom nok en bekreftelse på fenomenet.

En rapport, som blant annet undersøker norske forskeres politiske ståsted, konkluderte klart og tydelig med at samfunnsforskere i svært stor grad stemmer langt til venstre. Studien viser at godt over halvparten av samfunnsvitere og humanister stemmer Rødt, SV eller MDG. I befolkningen generelt er tilsvarende tall litt over 12 prosent.

Mens studien slår fast at skjevheten mellom forskeres og befolkningens politiske preferanser finnes, slår den ikke fast hvorfor. Røde forskere er dessuten ikke unikt for Norge. Det er snarere en norm i mange vestlige land.
Rødt, SV og MDG er normalt sett små partier på venstresiden. De ligger også lengst fra det politiske sentrum i de fleste spørsmål.

De er alle, mer eller mindre, radikale partier. Hvorfor forskere i vesentlig større grad enn befolkningen generelt stemmer på slike partier, er derfor en viktig problemstilling. Satt litt på spissen: Hvorfor er så mange forskere sosialister? Eller sagt litt annerledes: Hvorfor er så mange tilsynelatende intelligente mennesker sosialister?

Annonse

Les også: Et dypdykk i Japans kunsthistorie viser oss at fjert aldri går av moten

Tror på planstyring av økonomien

Friedrich Hayek, østerriksk-britisk økonom og tidligere vinner av Nobelprisen i økonomi, presenterte i sin tid et tankevekkende svar på denne typen spørsmål. «Intelligente mennesker vil ha en tendens til å overvurdere intelligens», skriver han i boken The Fatal Conceit.

Poenget er at intelligente mennesker tror at alt som er verdt å vite, kan oppdages gjennom grundige prosesser med empiriske undersøkelser. De har vansker for å tro at det kan eksistere nyttig kunnskap som ikke stammer fra empirisk forskning.

Mange samfunnsforskere ønsker å forandre og forbedre verden gjennom sin akademiske virksomhet. For eksempel gjennom å presentere forskning som kan hjelpe oss med å forstå og forhindre sosial urettferdighet og ulikhet. Dette er selvsagt helt legitimt. Men det fører fort til at forskere tror at ethvert problem, enhver ufullkommenhet, kan korrigeres ved rasjonell koordinering – ved en form for planstyring.

Dette trekker dem fort mot den sentralstyrte økonomiske planleggingen og kontrollen som ligger i sosialismens sjel, som også til dels ligger i SVs, MDGs – og i enda større grad i Rødts sjel.
Problemene til mange samfunnsforskere, og disse partiene, er at de undervurderer kultur.

Det er vår kulturelle evolusjon, den moralske utviklingen, etableringen av eiendomsrett, ytringsfrihet, rettsvern og så videre, som har gitt oss mye av den velstanden og friheten vi har i dag. Alt henger som kjent sammen med alt.

Les også: Forbyr undervisning om legning og kjønnsidenditet

Bedrifter flest har ingen ansatte

Den private eiendomsretten kan brukes som eksempel. Dette er en av de viktigste garantiene for frihet. Det er bare fordi kontrollen over eiendom og produksjon er spredt mellom mange mennesker som handler på egen hånd og ut fra egen vilje, at vi som individer kan bestemme hva vi vil gjøre med livene våre.

Men privat eiendomsrett er ikke utviklet gjennom empirisk forskning og rasjonell koordinering. Det er en prinsipiell og kulturelt betinget idé. Mange sosialister toner dessuten ned betydningen av denne ideen. I tråd med Karl Marx’ teorier mener flere at det er et problem at kapitalen eier produksjonsmidlene og utnytter arbeiderne. Men de aller fleste virksomhetene her i landet har svært få ansatte.

Nærmere 70 prosent av norske virksomheter har faktisk ingen ansatte. Den private eiendomsretten er altså av helt avgjørende betydning for at flest mulig kan bestemme hva de ønsker å arbeide med og bruke livene sine til.
Nå sier jeg ikke at alle disse røde forskerne er imot privat eiendomsrett, men at de undervurderer betydningen av vår kulturelle evolusjon.

De undervurderer idébaserte og prinsipielle perspektiver som stammer fra kulturell utvikling. Konservativt anlagte mennesker er gjerne mer opptatt av å bevare det som er bra – av å dyrke og kultivere vår kulturelle arv.

Noe av svaret på hvorfor så mange forskere er sosialister, hvorfor så mange intelligente mennesker er sosialister, ligger kanskje her:

De overvurderer intelligens – og undervurderer kultur.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar