Er dette tiden for å begynne å snakke om giftig femininitet?

Rettssaken så langt tegner et bilde av et dysfunksjonelt ekteskap. Lite fordelaktig kommer spesielt Amber Heard ut, skriver Emilie Brandshaug.
Rettssaken så langt tegner et bilde av et dysfunksjonelt ekteskap. Lite fordelaktig kommer spesielt Amber Heard ut, skriver Emilie Brandshaug.
Å ikke anerkjenne at kvinner innehar makt som kan misbrukes, er farlig fordi det muliggjør overgrep som ikke blir avdekket. Dessuten fratar det kvinner autoritet, skriver Emilie Brandshaug.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Begrepet giftig femininitet kan brukes for å forklare konflikten mellom Amber Heard og Johnny Depp, mener innleggsforfatteren.

Rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard treffer en nerve i samtiden og vekker oppsikt av særlig to grunner.

1) Kjendiser er involvert.

2) En mann anklager en kvinne for psykisk og fysisk vold.

Med metoo i 2017 skjedde det et skifte. Bevegelsen hadde både sine nødvendigheter og skyggesider. Metoo åpnet rommet for å tro på kvinners fortellinger om maktmisbruk og seksualisert vold – ofte uten forbehold.

Annonse
Er det på tide å snakke om «giftig femininitet», spør innleggsforfatteren.

En debatt om kvinner

På et kvinneforum jeg følger, dukket det opp et meme med bilde av Amber Heard og Jada Smith, og deres mannlige motparter.

Trådstarter spør hva vi synes om begrepet «giftig femininitet».

Bakgrunnen for debatten er begrepet «giftig maskulinitet», som de siste årene har fått fotfeste. Begrepet brukes for å forklare elementer av mannskulturen som skader samfunnet og individer. Det være seg grov vold, drap og voldtekt, men også seksuell trakassering og hersketeknikker som gjør kvinner uvelkomne. Fenomenet skader også menn som blir presset til «storhetsidealer» og gjør det vanskelig for utsatte menn å stå frem.

Giftig femininitet er den kvinnelige og langt mindre omtalte ekvivalenten.

Les også: Rettssaken mellom Depp og Heard nyanserer metoo-narrativet

Med sårbarhet som våpen

Kvinnelige overgripere bruker andre midler enn menn. «Weaponized vulnerability» (bevæpnet sårbarhet) er et begrep som brukes i amerikansk likestillingsdiskusjon.

Jeg pleier å kalle det offerkultur på steroider. Dette handler ikke om legitime oppgjør med ukultur og avdekking av faktiske overgrep, men tilfeller der kvinner bevisst fremstiller seg selv som et offer for å oppnå en fordel. Offerstatus, uavhengig av om den er reell eller ikke, medfører makt. Med metoo ble det ekstra tydelig.

Vi vet at menn blir straffet strengere enn kvinner for samme forbrytelse. Hvorfor er det slik?

En forklaring er at når vi gjør moralske vurderinger, drar vi ofte slutninger om at den ene parten handler galt med intensjon, mens den andre parten er et sårbart offer.

Sosialpsykolog Tania Reynold ved Universitetet i Indiana, viser i sine studier hvordan disse forestillingene er knyttet til kjønn: Menn blir i større grad sett på som de sterke med makt som handler galt, mens kvinner oftere oppfattes som sårbare ofre.

Noen kvinner utnytter disse mekanismene til egen vinning.

Ingen kamp uten tilbakeslag

I kjølvannet av metoo kom tvilen. Spørsmål om media hadde vært kritiske nok da de trykket historiene til de utsatte ble med rette stilt. Tabloider globalt ble tatt for å ha publisert beviselig feil informasjon. Pressekorpset hadde bedrevet offentlige domfellelser. Mange tiltalte mistet jobben, ble kansellert og frosset ut for livet, uten rettskraftig dom.

Johnny Depp var en av dem som mistet jobb og ansikt basert på voldsanklager. Depp tok avisen The Sun som publiserte påstanden om han, til retten to ganger og tapte. Nå har han stevnet ekskona for ærekrenkelse og tapt arbeidsinntekt.

Rettssaken så langt tegner et bilde av et dysfunksjonelt ekteskap. Lite fordelaktig kommer spesielt Amber Heard ut, som har innrømmet å ha utsatt Depp for vold. Uavhengig av hva hun er skyldig i, har Heard i sosiale medier allerede blitt dømt som Hollywoods eksempel på kvinner som misbruker menn.

Les også: Denne mørke opplysningen truer demokratiet

En særegen form for vold

I Bufdir-rapporten «Den mannlige smerte» brukes begrepet «omsnuing av voldsforholdet»:

«Det er et stort og vesentlig problem for mennene at deres kvinnelige partnere kan snu om på virkeligheten ved å fortelle omverdenen at det er de som er utsatt for vold. Dette skjer fordi den samfunnsmessige diskursen er slik at først og fremst kvinner ses på som ofre/utsatte, og dermed lett blir trodd, mens mennene opplever å ikke blir trodd når det gjelder utsatthet for vold i nære relasjoner.»

Amber Heard kan ha spilt på denne mekanismen.

Rapporten forteller videre:

«Mennene har lenge bagatellisert volden. I kontakt med hjelpeapparatet har de ofte ikke fortalt om voldshendelsene. De har opplevd at de ikke passer inn i hjelpeapparatets oppfatning av utøver og utsatt, og de har vært redde for ikke å bli trodd.»

Å identifisere seg selv som et mannlig offer for kvinners vold er ekstremt vanskelig. Å oppsøke hjelp er nesten en umulighet.

I et opptak Depp gjorde av en krangel, sier Heard: «Tell the world, Johnny, I, Johnny Depp, a man, I’m a victim too of domestic violence». Hun forteller ham at ingen kommer til å tro ham.

Frigjøring

Hverken kvinner eller menn er iboende onde, men noen bruker sine respektive privilegier til å utøve vold mot andre. Det er vårt ansvar å være bevisst dette. Er femininitet giftig? Nei, men overdrevne forestillinger om kvinners sårbarhet og uskyld er det.

Å ikke anerkjenne at kvinner innehar makt som også kan misbrukes, er ikke bare farlig fordi det muliggjør overgrep som ikke blir avdekket, det er også å frata kvinner autoritet. Å betrakte kvinner som likestilte menn betyr også å anerkjenne dem som fullverdige mennesker med både gode og dårlige egenskaper, og som ansvarlige for sine handlinger.

Dermed kan man argumentere for at begrepet «giftig femininitet», der det er berettiget, slår et slag for kvinners frigjøring.

Hva resultatet av denne 6 uker lange rettssaken blir, gjenstår å se. Uansett utfall har den satt i gang diskusjoner og utfordret dogmer omkring makt og kjønn.

Kanskje ser vi at rommet for å fortelle og ikke minst bli trodd som voldsutsatt mann er i ferd med å bli større. Om samfunnet er modent for å åpne øynene for kvinnelige voldsutøveres metoder og våpen, går vi et mer rettferdig samfunn i møte.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar