Det er fremdeles manglende tillit mellom minoriteter og myndighetene i Norge. Minoritetsgrupper har uttrykt uro over hatefulle ytringer rettet mot dem, skriver Europarådet i en fersk evalueringsrapport.
Europarådet knytter årsaken til at det ikke finnes gode nok tall og informasjon om minoritetene i Norge.
Uttalelsene står i rådets nyeste evalueringsrapport om hvordan Norge følger anbefalingene fra Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Den omfatter skogfinner, jøder, kvener eller norskfinner, rom, romanifolk eller tatere og samefolk.
Hat mot rom
– Det finnes ingen tall på ofre for hatkriminalitet eller hatefulle ytringer, men den rådgivende komiteen er av sine samtalepartnere informert om hatet som rom og romanifolk eller tatere utsettes for daglig, skriver rådet.
Tall på antisemittisk og antimuslimsk hatkriminalitet finner man i handlingsplaner for dette. Rådet anbefaler at handlingsplaner mot hat rettet mot muslimer og jøder utvides med også å omfatte antisiganismen, altså hat mot rom.
– Myndighetene bør innhente tall for kriminalitet som er antisiganistisk motivert og sikre at det etterforskes raskt og effektivt, og der det er aktuelt, rettsforfølges og straffes, skriver Europarådet.
Deler av samfunnet preges fortsatt av antisemittisme og rasisme, ifølge rådet. Det mener de henger sammen med at fordi folk flest i Norge ikke har nok kunnskap om minoriteter, og at det er et hinder i arbeidet med integrering.
Vold og misbruk
Sametinget er for første gang omfattet av rammekonvensjonen. De har åpnet for diskusjon om vold mot kvinner og seksuelt misbruk av barn i samiske områder.
Det jobbes med å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner rettet mot den samiske befolkningen. Det bør også arbeides med å kartlegge og håndtere vold i nære relasjoner hos rom, skriver rådet.
I tillegg oppfordrer Europarådet norske myndigheter til å ta en aktiv rolle for å forbedre det grenseoverskridende samarbeidet mellom Norge, Finland og Sverige om samiske spørsmål og sikre beskyttelse av samenes rettigheter.
Ny handlingsplan under utforming
Regjeringen er urolig for det økte omfanget av rasistiske og andre ytterliggående ideer, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Departementet er i gang med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, som etter planen vil være ferdig i slutten av 2023. Den vil legge særlig vekt på rasisme og diskriminering i arbeidslivet, samt mot ungdom.
I mars ble det gjennomført et innspillmøte med mange ulike organisasjoner som representerer urfolk og minoriteter.
– De ga innspill til handlingsplanen, blant annet om utfordringer romfolk møter i Norge i dag. Planen vil omfatte alle grupper som utsettes for rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, sier Persen.
