Fylkeskommunen i Troms og Finnmark har kjøpt inn 3.000 skolesekker med en påtrykt LHBT/Pride-logo som alle førsteklassinger skal bruke. Prinsipielt mener vi KRF-ere fra Troms og Finnmark at våre skolebarn ikke skal behøve å starte sin første skoledag med et politisk symbol på ryggen. Dette kritiseres vi for av Subjekt-spaltist Ina Gravem Johansen, som kaller det «Pinlig regnbuepanikk fra KRF».
Saken oppsto ved at flere foreldre til førsteklassinger har kontaktet oss med spørsmål om årets skolesekk. De oppfatter ikke sekkene som nøytrale, og vil ikke at deres barn eller de selv skal dras inn i en samfunnspolitisk debatt. En politisk nøytral skolesekk er det mest samlende utgangspunkt for en foreldregruppe som skal samarbeide for et best mulig og inkluderende skolemiljø i mange år fremover.
Les også: Derfor gråter alle akkurat nå
Pride er fortsatt politisk
LHBT/Pride-logoen er et horisontalt regnbue-symbol med seks av regnbuens sju farger. Ifølge Store Norske Leksikon er det såkalte regnbueflagget «eit symbol for homobevegelsen», og det «blir nytta i feiringa av pride». Dette bør være en objektiv beskrivelse de fleste kan være enige om som utgangspunkt.
Pride er politisk. Det har vi fått bekreftet av tidligere leder i Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad. Også samferdselsråd i Troms og Finnmark som er ansvarlig for bestillingen, Agnete Masternes Hansen (Ap), erkjenner dette i et innlegg der hun skriver at «homokampen er politisk». Artikkelforfatterne er ikke av oppfatning at barn verken skal være bærere av politiske budskap på sine skolesekker eller brukes i kamp.
I flere debatter har fylkesordfører Tarjei Jensen Bech forklart Pride-logoen som at den er alt fra religiøst, politisk og selvvalgt i forståelse av symbolets betydning. Hansa sier i debatt på NRK helgemorgen at Pride-logoen på skolesekkene representerer kristne verdier og at alle kan elske den de vil. NRK skrev at Pride-symbolet på skolesekkene til Troms og Finnmark fylkeskommune er en markering for 50-årsjubileet til avkriminalisering av homofili.
Vi har deltatt i debatter på NRK Dagsnytt, TV2 Nyheter, på radio, i avisartikler og en mengde leserinnlegg. Fortsatt står dette prinsipielle spørsmålet helt ubesvart av politisk ledelse i Troms og Finnmark fylke:
«Er det greit eller er det ikke greit at politikere plasserer politiske symboler på barns skolesekker?»
Jensen Bech er blitt spurt flere ganger, men nekter å svare på spørsmålet. I en Facebook-kommentar skrev han: «Jeg er stolt, og om noen av dere ikke liker det, får det bare være.»
Så mye for mangfold, altså.
Spørsmålet står derfor ennå ubesvart etter mange og lange debatter, om politikere skal få plassere politiske symboler på skolesekken til førsteklassingene til høsten. Det er dette hele saken handler om.
Les også: Dagens kunst og kultur er dekonstruert til et normløst tyranni
Dydsposering av eliten?
Det er kritikkverdig at redaktører på lederplass i både iTromsø og Nordlys heller ikke evner å stille prinsipielle spørsmål eller drøfte prinsipielle svar. Det kan se ut til at det for både ledende politikere, redaktører og andre samfunnsdebattanter er blitt viktigere å gi uttrykk for sine personlige oppfatninger og følelser, eller sin gode karakter og sine politisk korrekte meninger.
Dette fenomenet kalles gjerne dydsposering, og resultatet blir lett til skittkasting i det offentlige ordskiftet. Uten å bruke argumenter stempler man heller meningsmotstanderne i et forsøk på å gjøre deres saklige argumenter uvesentlige. En klassisk form for hersketeknikk, med andre ord.
Nettavisens meningsmåling viser at 62% ikke vil ha Pride-logoen på skolesekkene til førsteklassinger. Rundt 7700 deltok. Dermed kan vi slå fast at symbolbruken splitter.
Selvfølgelig vil vi tilrettelegge for at homofile, lesbiske og transpersoner skal ha like menneskerettigheter som alle andre, og frihet til å selv velge hvordan de vil leve sine voksne liv.
Det denne saken handler om, er bare om et politisk symbol hører hjemme på skolesekker betalt av det offentlige.
