– Likevel betydelig lavere enn vanlig

Pandemien preget kulturbruken i fjor – kino mest populært

Odd Nordstoga spiller inn koronerulling-konsert i ensomhet på Sentralen i Oslo. De digitale konsertene, som ble et nytt fenomen under koronapandemien, ble gjennomført uten publikum og i tråd med retningslinjer fra offentlige myndigheter under pandemien. Mange benyttet seg av digitale konserter, men det var allikevel kino som var mest populært. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Odd Nordstoga spiller inn koronerulling-konsert i ensomhet på Sentralen i Oslo. De digitale konsertene, som ble et nytt fenomen under koronapandemien, ble gjennomført uten publikum og i tråd med retningslinjer fra offentlige myndigheter under pandemien. Mange benyttet seg av digitale konserter, men det var allikevel kino som var mest populært. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Nordmenns kulturbruk falt i løpet av fjoråret, som var preget av pandemi og tiltak. Over én av tre nordmenn en digital konsert, mens kino var mest populært.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Nordmenns kulturbruk falt i løpet av fjoråret, som var preget av pandemi og tiltak. Over én av tre nordmenn en digital konsert, mens kino var mest populært.

Det fremgår i Statistisk sentralbyrås (SSB) tall om nordmenns kulturbruk i fjor, Norsk kulturbarometer 2021.

Over 3.500 nordmenn deltok i undersøkelsen, som viser at pandemi og koronatiltak satte et preg på hvordan nordmenn fikk benyttet seg av kulturtilbudene.

– Mange tok i bruk de digitale kulturtilbudene i 2021, da mulighetene for å møte opp fysisk tidvis ikke var mulig. En større andel av befolkningen så på konserter, operaforestillinger og danseforestilling digitalt enn fysisk i løpet av året, sier Fam Vivian Bekkengen, som er ansvarlig for Norsk kulturbarometer.

I undersøkelsen svarte 35 prosent at de hadde sett en digital konsert i løpet av året, mens 23 prosent hadde vært på en fysisk konsert.

Annonse

Kino fortsatt på topp

Helt siden undersøkelsene av kulturbruken i Norge startet i 1991, har det vært kino som har vært det mest brukte kulturtilbudet. Selv om kinobesøket har falt kraftig de siste 20 årene, var kino fortsatt på topp i fjor.

– Kino er fortsatt det fysiske kulturtilbudet med høyest andel besøkende. Andelen på 40 prosent er likevel betydelig lavere enn ved forrige kulturbruksundersøkelse i 2016, da 72 prosent hadde vært på kino. Det har naturligvis sammenheng med pandemien, sier Bekkengen.

Det nest mest brukte kulturtilbudet var folkebibliotekene, hvor 37 prosent tok turen i løpet av året. 29 prosent besøkte museum, mens 16 prosent gikk på teater.

I løpet av fjoråret gikk kvinner mer på kunstutstillinger enn menn, mens menn gikk mer på idrettsarrangementer enn kvinner. Idrettsarrangementer har lenge vært blant de mest populære kulturtilbudene i Norge, og i 2016 gikk over halvparten av befolkningen på et slikt arrangement. I fjor var andelen 29 prosent.

Flest barn brukte kulturtilbud

Det var langt flere barn enn voksne som benyttet seg av kulturtilbud i fjor. Mens 40 prosent av befolkningen tok turen til kinosalen i fjor, var andelen hele 75 prosent for barn mellom 9 og 15 år. 58 prosent i denne aldersgruppen benyttet seg av folkebibliotek, mens 33 prosent var på teater.

Og det er ingen tvil om at skolen er en viktig kulturarena for barna, sier Bekkengen. I aldersgruppen 9–15 var 45 prosent på museum, og halvparten gjorde dette innenfor skoletiden.

– Dette er langt lavere enn tidligere år, men det er likevel barna som har vært de som besøkte museum mest, sier Bekkengen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar