Ekspresspass på Tusenfryd – er det virkelig så ille?

For tre år siden hadde VG saken «Slik kan du «snike» i familiepark-køen», om hvordan man best utnytter ekspresspass. I går kunne man lese i samme avis at «Tusenfryd snur – dropper ekspresspass».
For tre år siden hadde VG saken «Slik kan du «snike» i familiepark-køen», om hvordan man best utnytter ekspresspass. I går kunne man lese i samme avis at «Tusenfryd snur – dropper ekspresspass».
At valgfriheten finnes, og noen benytter seg av andre alternativ enn meg selv, affiserer meg lite, skriver Morten Guldberg.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mange har reagert kraftig på at Tusenfryd gir mulighet til å komme forbi køen dersom man betaler 300 kroner mer for billett.

Av alt jeg ikke hadde regnet med å få en upopulær mening om, ville billett-modellene til Tusenfryd havnet høyt opp på listen. Men den voldsomme opprørtheten mange utviser over forsøket på å teste ut en ordning med ekspresspass fremstår for meg som ganske uforståelig.

Neste måned tar jeg med familiens 6-åring på tur til Disneyland i Paris. Der er slike løsninger helt hverdagslig. Dersom han spør hvorfor noen vil kunne gå i en annen kø enn oss som har raskere fremdrift, vil jeg ganske enkelt svare at ulike billetter gir ulik type tilgang. Og at det henger sammen med prisen man er villig til å betale.

Det er akkurat slik andre familier vil kunne velge å bo på dyrere hotell eller ha større rom enn oss, eller spise på bedre restauranter eller kjøpe mer fancy souvenirer. Nøyaktig slik er det altså med alt annet her i livet også.

For mange familier vil det å dra til EuroDisney i seg selv være budsjettmessig utelukket, noe som setter oss i en særklasse målt opp mot dem som må ta til takke med to uker hos tante Olaug på Bømlo som sommerferie.

Annonse

For alt jeg vet, kan det hende at vi selv velger å benytte oss av ekspresspass en eller flere av dagene vi er der. Jeg ville ikke føle noen moralske anfektelser over å gjøre det. Selv om jeg mistenker vi kommer til å droppe det, ikke nødvendigvis av økonomiske årsaker, men fordi det er noe karakterbyggende i å lære seg å vente på tur. Det handler altså ikke bare om finansielle forutsetninger, men evnen og muligheten til å kunne ta valg. At valgfriheten finnes, og noen benytter seg av andre alternativ enn meg selv, affiserer meg lite.

Les også: Kan Ibsen hjelpe oss å forstå QAnon?

Et ensidig fokus

Barn og unge vokser i dag opp i et samfunn hvor ulikhet basert på foreldrenes økonomi, og hva deres foreldre velger å prioritere, i stor grad definerer tilværelsen deres: Hva slags klær de har råd til, hva salgs bil familien kjører (noen har flere, andre ingen), om de kan kjøpe nyeste spillkonsoll, dra regelmessig på kino og konsert, komme seg med på russebuss og så videre.

Gaming er en stor del av ungdoms hverdag, og mange spill følger en play-to-win-modell via mikrotransaksjoner og loot-boxes. Og henger man ikke med i kjøpegaloppen faller man raskt utenfor.

Her er det utvilsomt mye å ta tak i for å forebygge utenforskap, mobbing og annet. Da har vi ikke engang begynt å ta opp kroppspress, skjønnhetsidealer og annet som bidrar til å ødelegge selvbilder, skape depresjon og skyver de mest utsatte utfor stupet.

Å fokusere så ensidig på noe såpass uvesentlig som at det selges noen titalls ekspresspass fører bare til en avsporing fra de større og reelt sett viktige linjene. Legger forøvrig ved denne gladsaken VG publiserte for bare et par år siden, med hjelpsomme tips til hvordan man best kan utnytte fast track-mulighetene i fornøyelsesparker om sommeren.

For tre år siden hadde VG en sak med tittel «Slik kan du «snike» i familiepark-køen», om hvordan man best utnytter ordninger med ekspresspass. I går kunne man derimot lese i samme avis at «Tusenfryd snur – dropper ekspresspass».

Les også: Kvifor treng me kritikk av islam?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar