Ny undersøkelse viser nordmenns strømmevaner

Norge topper liste over betaling for musikkstrømming

Hverken i Sverige (59 prosent), Danmark (57 prosent) eller i Finland (35 prosent) finner man større betalingsvilje enn i Norge, hvor 60 prosent av de som lytter til musikk i strømmetjenester har et betalt abonnement, viser ny undersøkelse. (Foto: Arkivfoto.)
Hverken i Sverige (59 prosent), Danmark (57 prosent) eller i Finland (35 prosent) finner man større betalingsvilje enn i Norge, hvor 60 prosent av de som lytter til musikk i strømmetjenester har et betalt abonnement, viser ny undersøkelse. (Foto: Arkivfoto.)
Ingen er mer villige til å betale for å strømme musikk i Norden enn nordmenn, men fortsatt lytter 3 av 10 «musikkstrømmere» kun på tjenester som ikke krever betaling.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Ingen er mer villige til å betale for å strømme musikk i Norden enn nordmenn, men fortsatt lytter 3 av 10 «musikkstrømmere» kun på tjenester som ikke krever betaling.

– Det går ut over inntektene til de som skaper musikken, sier kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen.

Tallene er hentet fra undersøkelsen «Polaris Nordic Digital Music Survey 2022», som offentliggjøres både i og utenfor Norden i dag. Undersøkelsen, som i år er gjennomført for sjette gang, måler musikkbruk og -vaner blant et representativt befolkningsutvalg i Danmark, Finland, Norge og Sverige.

Det er analyseselskapet YouGov som har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med, og på oppdrag av, det norske kollektive forvaltningsselskapet TONO og TONOs danske og finske søsterselskaper.

Ni av ti strømmer, 60 prosent betaler

14 år etter at Spotify ble lansert i Norge lytter nå 9 av 10 nordmenn til musikk på strømmetjenester som blant annet Apple Music, Tidal og Spotify. Og mens 55 prosent av de norske «musikkstrømmerne» betalte for lyttingen i 2020, har dette på to år økt til 60 prosent i 2022. Dette er 7 prosent høyere enn det nordiske gjennomsnittet på 53 prosent. Betalingsviljen er størst i aldersgruppen 18-34 og 35-49.

Annonse

Hverken i Sverige (59 prosent), Danmark (57 prosent) eller i Finland (35 prosent) finner man større betalingsvilje enn i Norge, hvor 60 prosent av de som lytter til musikk i strømmetjenester har et betalt abonnement.

– Man blir selvsagt, som norsk, glad for at det er vi som har størst betalingsvilje for musikkstrømming i Norden. Trenden er dessuten positiv: Stadig flere betaler for lyttingen, betalingsviljen er størst blant de unge, og stadig færre bruker kun gratistjenester. Likevel er det viktig å merke seg at fortsatt lytter

Tre av ti lytter kun i gratistjenester

31 prosent av nordmenn som strømmer musikk bruker utelukkende tjenester som ikke krever brukerbetaling. Dette inkluderer reklamefinansierte versjoner av Youtube og Spotify, samt sosiale medie-plattformer som Facebook, Instagram og TikTok m.m.
Selv om tallet er høyt, er det en nedgang fra 37 prosent i 2020. Den totale tiden nordmenn bruker på å lytte til musikk fordeler seg nå på 62 prosent i gratistjenester og 38 prosent i betalte tjenester. De som ikke betaler bruker med andre ord mer tid på lytting.

Disse lytterne oppgir følgende tre årsaker som de viktigste for at de ikke betaler for musikkstrømming: De hører så lite på musikk at de ikke trenger en betalt tjeneste (31 prosent), det finnes så mange gratis alternativer at de ikke forstår hvorfor de skal velge en betalt tjeneste (27 prosent), og at det er for dyrt (26 prosent).

Youtube størst

Youtube er den største musikktjenesten i Norge, selv om den scorer lavere på årets undersøkelse enn i 2020. Den gangen oppga 73 prosent at de brukte Youtube til å lytte til musikk mot 66 prosent i år.

Spotify, den nest største tjenesten, har motsatt utvikling: Mens 60 prosent i 2020 svarte at de brukte Spotify har dette i år økt til 65 prosent. Til sammenlikning oppga 50 prosent i 2015 at de brukte tjenesten.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar