«Er nordmenn de mest rasistiske i Europa?» lød tittelen på en sak hos Forskning.no. Artikkelen skapte rabalder på høyresiden i forrige uke.
Saken er skrevet av forskningsformidler ved Høgskolen i Innlandet, Erlend Moe, og bygger på ny forskning fra Christopher Bratt, førsteamanuensis i psykologi ved samme lærested.
Bratt har forsket på teorien om «kulturell rasisme». Den går ut på at klassisk rasisme, som sier at ulike «menneskeraser» fra naturens side er overlegne andre, er erstattet av en tro på at noen kulturer er overlegne andre. På spørsmål om man mener at noen kulturer er overlegne andre, svarer to av tre nordmenn bekreftende, noe som er høyest i Europa, ifølge Bratts forskning. Når det gjelder den klassiske rasismen, kommer nordmenn imidlertid langt ned på listen.
Det er forståelig at artikkelen hos Forskning.no møtte motbør. Ingressen lyder nemlig slik: «Rasistiske holdninger kan måles på flere måter. På ett område skiller nordmenn seg tydelig ut.» Dette er misvisende både i henhold til normalt folkevett og hva forsker Christopher Bratt faktisk gir uttrykk for. Bratt er selv kritisk til teorien om «kulturell rasisme», noe han følte behov for å understreke klart i et debattinnlegg hos Aftenposten.
Det kommer dessverre ikke godt nok frem i artikkelen, noe både artikkelforfatter Moe og Forskning.no burde ta til etterretning.
Men det betyr ikke at det er akseptabelt for en stortingspolitiker å true med å ta jobben fra Erlend Moe og pengestøtte fra Høgskolen i Innlandet. Det bør partikollegaer og meningsfeller understreke for Marius A. Nilsen i Fremskrittspartiet.
Les også: Subjekt mener: Feil å forby kjønnsteori
Ironisk opptreden
På en Facebook-post fra Sløseriombudsmannen med den omtalte artikkelen kommenterer Nilsen: «Høgskolen i Innlandet er også notert ned på listen over områder vi kan kutte vesentlig med midler til i budsjett når vi kommer i regjeringen. Deriblant stillingen som forskningsformidler kan tydeligvis kuttes tvert, da formidlingen ikke er presentasjon av forskerens resultater, men derimot egne aktivistiske tanker. Dette eller andre aktivistiske forsøk på å fremstille Norge som et rasistisk høl, når det beviselig er milevis fra sannheten, skal ikke staten finansiere!»
Selvsagt er det ikke rasisme å mene at noen kulturer er bedre enn andre. Denne oppfatningen er jo selve grunnlaget for vår kritikk av andre lands brudd på menneskerettigheter. De rikeste, tryggeste og frieste landene i verden har alle ytringsfrihet, likestilling og maktfordeling som viktige grunnsteiner i sin kultur.
Nettopp derfor er det ironisk at Nilsen ikke ser at Norges kulturelle fremgang også medfører at han må tåle å bli eksponert for synspunkter han ikke deler, uten å reagere med trusler om kansellering. Som politiker har han et sett med oppgaver han har blitt valgt til å utføre med stor ansvarsbevissthet, og å blande seg inn i arbeidet til enkeltstående institusjoner og akademikere er ikke blant dem.
Les også: Subjekt mener: Skremmende blindsone i Rødt-politikerens ytringsfrihetsforståelse
Kopiering av sine meningsmotstandere
I USA er det en økende tendens på høyresiden å skulle forby og kansellere det man ikke liker, for eksempel bøker med LHBT-tema. Denne formen for kanselleringskultur bør ikke importeres av norsk høyreside. Den er et uttrykk for manglende oppslutning om troen på kraften i det bedre argument.
Kanselleringskultur har ofte blitt trukket frem som et fenomen som har fått sterk fotfeste på den amerikanske, «woke» venstresiden, med flere utslag også i Norge. Men høyresiden kan ikke respondere på dette ved å kopiere virkemidler fra dem man forsøker å bekjempe. Det har vi også sett flere eksempler på. Da mister man all legitimitet, uansett hvor rett man måtte ha i en sak.
Vikeplikt for høyre gjelder verken i akademia eller offentligheten. Her er det de sterkeste argumentene som bør anerkjennes.
