– Allierte manipulerer alltid støttespillere

Ukraina vinner informasjonskrigen, men ikke alt som påstås er sant

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj taler til Stortinget. (Foto: Heiko Junge/POOL/NTB.)
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj taler til Stortinget. (Foto: Heiko Junge/POOL/NTB.)
Ingen vet hvordan krigen i Ukraina kommer til å ende, men det hersker liten tvil om at Kyiv har vunnet informasjonskrigen i Vesten.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Ingen vet hvordan krigen i Ukraina kommer til å ende, men det hersker liten tvil om at Kyiv har vunnet informasjonskrigen i Vesten.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som har en fortid som skuespiller, går daglig på lufta med velregisserte budskap som videreformidles av vestlige medier.

Hva som er sant, hva som er et ledd i propagandakrigen mot Kreml og hvilke budskap som framføres fordi det kan tjene Ukraina, er ofte vanskelig å fastslå med sikkerhet.

Det lå ikke 1.300 ofre i kjelleren på teaterbygningen som ble bombet i Mariupol, slik ukrainske talspersoner først hevdet. Amnesty International fant i ettertid beviser for at tolv mennesker ble drept i dette angrepet, men utelukker rett nok ikke at det kan ha vært snakk om flere.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. (Foto: Ukrainian Presidential Press Office/AP.)

Fester ikke lit til

Eksempelet er illustrerende, og det samme er påstander om hvor store tap motparten til enhver tid blir påført. Vestlige eksperter finner liten grunn til å stole på det som kommer fra Kreml, men fester heller ikke lit til alt som kommer fra Kyiv.

Annonse

Ledelsen i Kyiv hevder at over 34.500 russiske soldater er drept i krigen, at over 1.500 stridsvogner er ødelagt og at 216 fly og 183 helikoptre er skutt ned.

Hvor store tap Ukraina selv har lidd, opplyser de ikke, selv om Zelenskyj tidligere i måneden hevdet at opptil 100 ukrainske soldater daglig ble drept i Donbas-regionen.

Russland har bare to ganger siden invasjonen 24. februar oppgitt egne tapstall, den siste gangen 25. mars da Kreml hevdet å ha mistet 1.351 soldater i nabolandet. Det tallet var ifølge vestlige eksperter trolig altfor lavt.

Begravelse for soldaten Melnyk Andriy, i Lviv, Ukraina. (Foto: AP Photo/Emilio Morenatti, File.)

Manipulerer

– Ukrainere kontrollerer informasjonen om egne styrker og eget samfunn, og de har hatt stor suksess med å gjøre det, konstaterer Mark Cancian i den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS).

– Dette er ikke uvanlig. Allierte manipulerer alltid støttespillerne sine, sier han og minner om at Storbritannia gjorde det samme under andre verdenskrig.

Ingen tviler på at Russland lider store tap i Ukraina, men vestlige eksperter tror det er snakk om rundt halvparten så store tap som det Ukraina hevder – mellom 15.000 og 20.000 soldater.

Nettstedet Oryx, som har spesialisert seg på å dokumentere tap av militært materiell i kriger og konflikter, anslår også at de russiske tapene er langt mindre enn det Ukraina hevder.

Troverdighetsproblem

Cancian råder myndighetene i Kyiv til å være mer edruelige i sine påstander om russiske tap og egen framgang på slagmarken og frykter at de ellers kan få et alvorlig og langvarig troverdighetsproblem.

– For å opprettholde troverdigheten i det lange løp er det i ethvert lands interesse å gi korrekt informasjon, men det er svært vanskelig i krigstid, sier han.

– Man ønsker alltid å være optimistisk, å samle befolkningen, å presentere et bilde av suksess. Den kortsiktige gevinsten av dette blir viktigere enn den langsiktige verdien av troverdighet, sier Cancian.

Vinner informasjonskrigen

En fransk militærkilde, som ber om å ikke bli navngitt, konstaterer at ukrainerne har vært svært dyktige i informasjonskrigen.

– De har vunnet kampen om narrativet i vestlige land, sier han.

– De har oversvømt oss med nærgående bilder fra slagmarken. Russerne er merkelig nok ikke på banen, selv om vi hadde forventet at propagandamaskinen deres skulle settes inn, sier han.

Den franske militærhistorikeren Michel Goya, som også har en fortid som oberst, mener imidlertid at tapstallene Ukraina presenterer er innenfor «feilmarginen av det som kan sees og det som er riktig»

– Militært utstyr, særlig gammelt sovjetisk utstyr, kan gå tapt selv om det ikke blir truffet. Det er særlig sant når det gjelder artilleriutstyr etter noen tusen salver, sier han.

Våpenhjelp

Troverdigheten rundt tapstall er viktige for Ukraina, som bruker dette som argumenter når de legger press på vestlige land for å få mer våpen og utstyr.

Ledelsen i Kyiv har hevdet at land som Tyskland og Frankrike ikke ønsker at Ukraina skal vinne krigen, men gi slipp på territorium og inngå en fredsavtale med Russland. Dette benektes både i Berlin og Paris.

Det knyttes også skepsis til Zelenskyjs påstand om at Ukraina har mistet opptil 100 soldater daglig i kampen om Donbas-regionen.

– De kan ha fått det til å virke som om russerne gjorde det bedre enn tilfellet var, sier professor i strategiske studier ved St. Andrews-universitetet i Skottland, Phillips O’Brien.

Han tror påstander som dette er ment å øke presset for å få mer våpen fra Nato-land.

Ikke bekymret

Militære kilder understreker at man må skille mellom det som sies offentlig og som ofte er bevisst villedende, og det som sies i private samtaler med allierte.

Amerikanske kilder er ikke bekymret for at de blir ført bak lyset og mener at de kjenner realitetene i Ukraina.

– Jeg har ikke hørt amerikanerne klage over at de blir villedet, sier Cancian.

– Ukrainerne sier ikke alt, men det betyr ikke nødvendigvis at de lyver, sier en høytstående fransk offiser som ikke ønsker å bli navngitt.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar