Dagens ensomme menn har noe å lære av kvinnene

Jan fra den danske serien «Mannefall» er på vei inn til legen for å få kostholdsråd. (Foto: Skjermbilde fra NRK.)
Jan fra den danske serien «Mannefall» er på vei inn til legen for å få kostholdsråd. (Foto: Skjermbilde fra NRK.)
De beste målene for vellykkethet har å gjøre med utvikling av karakter og evner, ikke status og makt, skriver Sadug Alfeli.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Menn har dårligere helse og livskvalitet enn kvinner.

Kvinner lever lenger og har i gjennomsnitt bedre livskvalitet enn menn. Hva skyldes det, og hvordan kan vi menn bedre helsen vår?

De fleste som begår selvmord, er menn. De fleste som dør unge, er menn. De fleste som faller ut av skolen, er menn. Selv sykdommer som kvinner er mer eksponert for, klarer menn å død hyppigere av. Hvordan kan vi få til en endring?

Jeg ønsker ikke å sette menn opp mot kvinner, og jeg mener at man kan bedre helsen til begge kjønn. Men når vi ser at mannens helse ikke er i nærheten av kvinnens, må vi tenke nytt. Vi må sette mannens helse på dagsorden uten at kjønnene skal bli satt opp mot hverandre.

Les også: Nok et motbydelig eksempel på hva politisk korrekthet fører til

Annonse

Isolert på gutterommet

I den danske TV-serien «Mannefall» blir vi kjent med Jan. Han bor alene, er ufaglært og uten jobb og sliter med fedme. Den over 150 kilo tunge mannen bruker dagene inne på gutterommet. Ensom. Uelsket. Uegnet. Og aller verst: uten mestring i hverdagen. Jan er ikke alene i ensomheten sin. Aldri har så mange danske menn bodd alene, og jeg mistenker at vi har samme utfordringer i Norge.

«Heller et helvete du kjenner til, enn et paradis du ikke kjenner til», som psykologiprofessor Jordan Petersen formulerer det. Danske Jan benytter dagene sin i helvete, men det er i hvert fall et helvete han kjenner til. Det som kjennetegner disse mennene, er at de har lav utdanning, er ufrivillig barnløse og med dårlig helse. Konsekvensene er at staten må forsørge dem gjennom sosialstønad og trygder. Enda verre er det for mannen selv som må betale prisen for å leve i sin egen kropp alene.

Jeg stiller meg spørsmålet: «Hva kan vi som samfunn gjøre for å forbedre livene til disse mennene. Og hvordan kan mannen forbedre helsen sin, slik at vi utjevner forskjellene mellom kjønnene?»

Les også: Derfor får så mange offentlige figurer legendestatus av å bli drept

Vi må styrke enkeltindividets rolle i samfunnet

På 70-tallet kom kvinnene ut av hjemmet og inn i samfunnet. De sto på, tok høyere utdanning og fikk attraktive jobber. Hvordan? Jo, først og fremst fantes det politisk vilje. Men enda viktigere var det faktum at kvinner ønsket å jobbe, være disiplinerte på skolen, strukturere fremtiden i større grad og selvstendiggjøre seg. Jeg må klappe for kvinnene. Dere har virkelig fått til mye!

Når jeg analyserer de «vellykkede», de som klarer å komme ut av mannehulene, ser jeg ofte noe som går igjen: de tar ansvar, strukturer dagene sine, har sunne rutiner og oppsøker angsten. De går ikke tilbake til gutterommet hver gang en dame avviser dem. De nekter å bruke sine våkne timer foran TV-skjermen.

De beste målene for vellykkethet har å gjøre med utvikling av karakter og evner, ikke status og makt. Status kan du miste. Karakter bærer du med deg overalt, og den gjør deg i stand til å overvinne motgang. Vi trenger en skole som styrker enkeltindividet, som utvikler individets egenskaper og evner.

Derfor støtter jeg den nye læreplanen som partiet Høyre har fått gjennomslag for. Dette er en læreplan som inneholder livsmestring, folkehelse, medborgerskap og mye mer. Dette er en læreplan som er tilpasset århundret vi lever i.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar