Vil få publikum til å reflektere

Ny utstilling på 22. juli-senteret viser bilder av terror-åstedene årene etter angrepet

Scar er en fotoutstilling med bilder fra de to åstedene for terroren 22. juli, tatt av kunstneren Werner Anderson. Utstillingen vises som en kunstinstallasjon i to deler: Landskapsbildene fra Utøya er fotografert med 360-graders kamera og eksponert på infrarød film. Svart-hvitt-bildene fra Regjeringskvartalet viser detaljer og utsnitt av forvridd stål i vraket etter bombebilen. Terrorangrepet i 2011 er bakteppe og motiv for begge, men perspektivet og ståstedet er ulikt. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Scar er en fotoutstilling med bilder fra de to åstedene for terroren 22. juli, tatt av kunstneren Werner Anderson. Utstillingen vises som en kunstinstallasjon i to deler: Landskapsbildene fra Utøya er fotografert med 360-graders kamera og eksponert på infrarød film. Svart-hvitt-bildene fra Regjeringskvartalet viser detaljer og utsnitt av forvridd stål i vraket etter bombebilen. Terrorangrepet i 2011 er bakteppe og motiv for begge, men perspektivet og ståstedet er ulikt. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Å fortsette samtalen om 22. juli er blant temaene i 22. juli-senterets nye utstilling «Scar». Der får publikum se bilder fra åstedene tatt siden 2016.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Å fortsette samtalen om 22. juli er blant temaene i 22. juli-senterets nye utstilling «Scar». Der får publikum se bilder fra åstedene tatt siden 2016.

– Utstillingen heter «Scar», eller arr, og det er mitt forsøk på å forstå hvorfor 22. juli skjedde, samt å finne ut av hvordan vi kan holde samtalen i gang. Jeg forstår at veldig mange vil glemme den dagen, men vi kan ikke gjøre det, sier kunstneren bak utstillingen, Werner Anderson, til NTB.

Scar er en fotoutstilling med bilder fra de to åstedene for terroren 22. juli. Utstillingen inviterer publikum blant annet til å reflektere rundt ståsted, nærhet og hvordan en tar innover seg historien.

Arbeidet med fotoutstillingen startet i 2013, og fotografiene ble tatt i perioden 2016–2021. Resultatet ble en installasjon bestående av blant annet stål, stein og fotografier på bomullspapir.

– På dette prosjektet måtte jeg jobbe med et bredere kunstnerisk lerret. Rett og slett fordi det ble så nært på meg at terroren kom til Norge. Alle elementene i utstillingen er viktig for å fortelle historien, sier Anderson.

Annonse

Viktig å fortsette samtalen

Kunstneren forteller at arbeidet tok flere år ettersom han måtte være grundig i arbeidet.

– Jeg har vært på Utøya og i regjeringskvartalet, samtidig er det flere som har sagt at bildene i utstillingen er veldig vakre. Men når jeg vet hva jeg ser bilder av, syns jeg at det er ubehagelig. Det er derimot noe jeg syns er interessant, den dobbeltheten. Vi har alle en berøringsangst rundt hendelsen som jeg syns vi må ta tak i, sier han.

Det å fortsette samtalen, reflektere og stille nye spørsmål rundt 22. juli er sentrale temaer for utstillingen. Direktør Lena Fahre ved 22. juli-senteret mener det er veldig lite feil en kan si i samtalen om 22. juli.

– Det er viktig at man snakker om den berøringsangsten. Det er bare å senke skuldrene, og tenke at det er en samtale alle kan delta i, sier hun til NTB.

– Vi skal aldri glemme

Fahre håper fotoutstillingen ses i sammenheng med den mer realhistoriske fortellingen senteret tilbyr, slik at en unngår konspirasjonsteorier, og at en er klar over at det finnes en sannhet om hva som skjedde.

– De samtalene som vil komme her, håper jeg belyser at vi både minnes de som mistet livet og de som ble berørt, men samtidig hvordan skal vi møte temaet 11 år etter. Vi skal aldri glemme de 77 som mistet livet, sier hun.

Unge mennesker i skolealder er blant de som besøker 22. juli-senteret. Skoleklasser lærer om terrorangrepene i klasserommet, og Fahre kan opplyse om at de har flere skoleklasser på venteliste. Kunstneren selv håper utstillingen hans kan føre til videre diskusjon.

– Her kommer det mange unge mennesker, som ikke var født da dette skjedde og bare har hørt om det på skolen. Jeg gleder meg til å høre hva de ser i bildene mine. Man vet jo hva som skjedde, men de unge er kanskje flinkere til å lese bilder, i hvert fall på en annen måte en meg. Jeg håper også at de kan diskutere hva de ser, sier han.

Fotoutstillingen åpnet dørene torsdag og vil stå åpne ut februar 2023.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar