Subjekt mener:

Kravet om at alle retusjerte bilder må merkes, er lite gjennomtenkt

Med en lov som er så vanskelig å håndheve, kan man spørre seg om det i det hele tatt er behov for den, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Saskia Fairfull.)
Med en lov som er så vanskelig å håndheve, kan man spørre seg om det i det hele tatt er behov for den, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Saskia Fairfull.)
Merking av retusjerte reklamebilder vil gjøre lite for å bekjempe kroppspress. Det er ingen vei utenom å lære ungdom at de må finne lykken i seg selv, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Reglene for merking av retusjerte bilder er oppe til debatt.

Det store flertallet damer, og noen menn, gjør seg selv hver dag «unaturlig» vakre ved å påføre ansiktet sminke.

Modeller og influensere er operert i huet og ræva, bokstavelig talt.

En større andel skuespillere enn vi liker å tro, bruker anabole steroider. Og livene kjendiser og resten av oss presenterer på sosiale medier, er kuratert for å fremstå så interessant og vellykket som mulig.

Det er altså ganske mye som kan skape kroppspress for ungdom. Lite av dette er derimot realistisk å kunne regulere med lover.

Annonse

Aktivister har likevel pekt seg ut retusjert reklame som en versting, og ser en mulighet til å slå tilbake mot kyniske kapitalister som bruker ungdoms usikkerhet til å tjene penger.

Dette ønsket er forståelig, men å kreve at alle retusjerte reklamebilder skal merkes, vil gjøre lite for å bekjempe kroppspress.

Ikke minst medfører denne loven en rekke nye problemer.

Les også: Subjekt mener: På tide med grep for å få flere menn inn i helsevesenet

Press på lovgiver

Forbukertilsynet annonserte et slikt krav i juni, med hensikt å redusere kroppspress, spesielt blant barn og unge. Saken fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er nemlig få land i verden med en lignende lov.

Norske fotografer, med Fotografforbundet (NFF) i spissen, reagerte sterkt på forslaget.

«Slik som loven skulle tolkes i utgangspunktet, måtte all type redigering merkes, og da mister man litt poenget med selve loven», sa leder i NFF, Heidi Thon, til NRK. Dette førte til en revidering av loven, i samarbeid med NFF.

Nå utløses merkeplikten kun når etterbehandling av bilder og video som endrer hud, «medfører kroppspress». Det er ikke vanskelig å se for seg at det vil oppstå mange tvilstilfeller. For både hva kroppspress er, og hva som fører til det, vil være avhengig av hvem man spør.

Dette påpeker også Isaac Elstad Røssnes til Subjekt. Han er leder for Press, ungdomsorganisasjonen til Redd barna. Foreningen, som fokuserer spesielt på kroppspress blant unge, er derfor imot denne endringen. De mener kyniske bedrifter og markedsføringsbransjen potensielt kan utnytte dette for å komme seg unna merkeplikten.

Men selv om endringen også medfører enkelte problemer, er dette å foretrekke fremfor å gå tilbake til den første utgaven.

Les også: Subjekt mener: På høy tid med et oppgjør med usunne holdninger blant norske vektere

Ingen jobb for barn

Kroppspress er ikke mulig å bli kvitt fra samfunnet, og ikke nødvendigvis alltid et onde. Det finnes utallige treningsinfluensere med vanvittig godt trente kropper som oppfordrer nordmenn til å trene mer og spise mindre usunn mat. Av noen tolkes dette som et bidrag til negativt kroppspress, mens det for andre kan fungere som et etterlengtet og inspirerende spark i den litt for tykke baken. I et land hvor 7 av 10 er overvektige, er det også enkelte som hevder vi trenger mer kroppspress. Det er ikke nødvendigvis så ondt å mene som mange vil ha det til.

Dermed fremstår det fullstendig urealistisk at vi alle skal klare å enes om hvilke bilder og innlegg på sosiale medier som må merkes fordi de medfører (negativt) kroppspress.

Nå blir det opp til fotografene selv å avgjøre hva som kvalifiserer for merking. Press ser på dette som at bukken skal vokte havresekken. De mener dette burde avgjøres av dem som rammes hardest av negativt kroppspress: barn og unge. Dette er derimot en enda verre løsning. Barn og unge er ikke en enhetlig gruppe som påvirkes likt av, og mener det samme om kroppspress. De har dessuten liten kompetanse på dette feltet, sammenlignet med fotografene.

Med et lovverk som er så vanskelig å håndheve, kan man spørre seg om det i det hele tatt er behov for en slik lov. Om man likevel skal beholde den, bør det derimot ikke overlates til barn hvordan den skal håndheves. Spørsmålet er om problemet ikke lar seg bedre løse uten å innføre forbud.

Som eksemplene innledningsvis illustrerer, vil uansett ikke loven frata voksne ansvaret for å hjelpe ungdom å akseptere virkeligheten slik den er. Det er ingen vei utenom å lære ungdom at de må finne lykken i seg selv og ikke sammenligne seg med andre.

Det gjelder kropp og utseende like mye som det gjelder skoleprestasjoner, karriere, karisma, antall venner, størrelsen på lommeboka og alt annet vi verdsetter.

Å kreve merking av alle bilder er å møte denne utfordringen bakvendt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar