Omfordeling av den kommunepolitiske makten er nødvendig for å ivareta folkeviljen

Arkitekturopprøret er selvsagt uttrykk for denne politiske avmakten, men problemet stikker dypere, skriver Paul Grøtvedt. Her er Remmen studentby, Halden (Foto Arkitekturopprøret.)
Arkitekturopprøret er selvsagt uttrykk for denne politiske avmakten, men problemet stikker dypere, skriver Paul Grøtvedt. Her er Remmen studentby, Halden (Foto Arkitekturopprøret.)
Det handler ikke bare om stygge og malplasserte høyblokker, men også den underliggende meningsløsheten i en moderne livsform som utestenger individet fra demokratisk innflytelse, skriver Paul Grøtvedt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kommunale utbygging og stedsutvikling foregår ofte uten politisk innblanding.

Innbyggernes medbestemmelsesrett er begrenset i den kommunale styringen. Politikerne kan skiftes ut hvert fjerde år, men ikke i sin helhet. Noen slutter, andre blir sittende, mens enkelte nye rykker opp fra en stadig mer fargeløs partiflora. I løpet av fireårsperioden mellom hvert kommunevalg blir mange av de kommunale tettstedene og byene sterkt endret, både arkitektonisk og miljømessig.

Store høyblokker dukker opp i vakre villastrøk uten at beboerne får vite noe, eller får mulighet for innflytelse. Den kommunale byggesaksavdelingen, som vurderer søknader om små og store tiltak etter lover og planverk, består av ansatte med faste jobber. Det er de som utarbeider det faglige grunnlaget for de politiske vedtakene, hvis saken da ikke bare er tatt på delegasjon. I så fall blir den vurdert og vedtatt på administrativt nivå uten politisk behandling.

På det nivået blir ingen skiftet ut hvert fjerde år, som med politikerne. De faglige avgjørelsene i byggesaker er da heller ikke lett tilgjengelig, i praksis befinner de seg utenfor innbyggernes innsyn og kontroll år ut og år inn. Her ligger det et stort demokratisk problem. Innbyggerne er i praksis helt utestengt fra medbestemmelse i den kommunale utbyggingen og stedsutviklingen, enten den er sentrumsfokusert eller foregår i villastrøk.

Den demokratiske styringen av kommunene blir i hovedsak håndhevet av valgte partipolitikere som dikteres mer av partipisken enn lojalitet til kommunenes innbyggere. Du må være partimedlem med fartstid og ideologisk trangsyn for å bli nominert til politiske verv. Hva du ellers kan og vet, er det ingen som bryr seg om.

Annonse

I så henseende representerer ikke de tillitsvalgte partimedlemmene kommunens befolkning. De er klekket ut i et snevert partimiljø som i minimal grad vektlegger kompetanse og kunnskaper på de fagområder kommunedriften har behov for. Å satse på partipolitikere til å styre kommunen er egentlig en blindvei. Det er jo en helt meningsløs form for demokrati når befolkningen i fire år av gangen blir umyndiggjort og utestengt fra vitale avgjørelser som griper inn i deres hjemlige miljø.

Les også: Oslo kommune vil rive krigsminne: Krever Riksantikvaren på banen

Kjapt og effektivt…

Arkitekturopprøret er selvsagt uttrykk for denne politiske avmakten, men det handler ikke bare om stygge og malplasserte høyblokker som i økende tempo forsimpler og utraderer historisk etablerte steds- og bymiljøer. Det er den underliggende meningsløsheten i en moderne livsform der enkeltmennesket blir utestengt fra all demokratisk innflytelse.

Joda, vi har kommunevalg hvert fjerde år, en ordning som skaper et representativt partidiktatur og ikke et innbyggerbasert kommunestyre. Alt handler nå om vekst og utvikling, og man kan ikke stanse utviklingen, hevder politikerne, som er helt i utakt med innbyggernes mer autentiske syn på bokvalitet og stedstilhørighet.

Selve drivkraften i denne utviklingen kommer hverken fra innbyggere eller politikere, men fra utbyggere og investorer. De tilbyr kommunen kjapp og effektiv utvikling, det vil primært si vekst og verdistigning i egne konti. Innbyggerne er selvsagt ikke imot at utbyggerne tjener penger, men synes det er forkastelig at de derved må fratas sine gode bokvaliteter og ditto boligmiljøer.

I den situasjonen fungerer politikerne som blåøyde løpegutter for grådige utbyggere. Her er det ikke innbyggernes ve og vel som er i fokus, men utbyggernes kortsiktige egeninteresse. Det forteller oss også at den politiske makten ikke lenger representerer en kommunal folkevilje, slik en demokratisk styring tilsier. Derfor er tiden nå moden for en omfordeling av den politiske makten, i utvalg og kommunestyre, der innbyggerne får en reell og ansvarlig medbestemmelsesrett gjennom faglig kvalifiserte og kompetente personer.

Vi kan kalle det innbyggerpolitikk, der utvalgskriteriene ikke går på partitilhørighet, men forankres i en samfunnsansvarlig folkevilje. Kort sagt et kritisk supplement til partipolitikernes næringsvett og logring for kyniske utbyggere.

Les også: Opprørt over høyhusplaner: – Folk reiser ikke til Flåm for å oppleve Dubai

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar