Ingen grunn til å tro at apekopper er en allmennfarlig sykdom

Ethvert samfunn tuftet på demokratiske verdier er avhengig av et lovverk og en maktanvendelse som oppleves fornuftig og forholdsmessig, og partier som jobber for dette. Ellers rakner tilliten, skriver Torleif Dønnestad. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Ethvert samfunn tuftet på demokratiske verdier er avhengig av et lovverk og en maktanvendelse som oppleves fornuftig og forholdsmessig, og partier som jobber for dette. Ellers rakner tilliten, skriver Torleif Dønnestad. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Forslaget om en slik klassifisering gir smittevernstaten en ny apestrek i beredskapsskrinet, skriver Torleif Dønnestad.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er FHI har anbefalt å klassifisere apekopper som en allmennfarlig sykdom.

Det var fredag forrige uke at Folkehelseinstituttet (FHI) gikk ut med anbefalingen om å klassifisere apekopper som en allmennfarlig sykdom. Ikke fordi sykdommen er allmennfarlig, men som et grep for å gjøre testing og behandling gratis. Dette reiser noen spørsmål,

For det første: Er det naturlig at en anbefaling fra en helsefaglig instans baseres først og fremst på sosialpolitiske vurderinger?

For det andre: Hva skjer med folks tillit når en faginstans ytterligere degraderer og misbruker farebegrepet? Etter først å ha allmennfarliggjort omikron, uten at hverken helsestatistikk eller folks allmenne oppfatning støtter dette.

For det tredje: Hvorfor skal apekopp-smittede tilgodeses gratis behandling, men ikke de som rammes av andre ikke-allmennfarlige sykdommer, også de som er mer smittsomme?

Annonse

Les også: Stortingets vedtak om å forlenge koronasertifikatet er en demokratisk skandale

Hva som klassifiseres som almennfarlig

Synkront med FHIs politiske utspill kunngjorde regjeringen et forslag i tråd med denne anbefaling. Forslaget ble gitt «forkortet høringsfrist [på to uker] for å sikre at forskriftsendring kan vedtas og settes i kraft så raskt som mulig».

Og dermed, for det fjerde: Hvis det finnes rimelige sosialpolitiske grunner til å særbehandle apekopper, hvorfor vedtar ikke regjeringen da særordninger for å ivareta dette, fremfor å jukse med fareklassifiseringen? Et juks som skaper en presedens hvor terskelen for hva som anses som allmennfarlig, senkes. En presedens som åpner for at andre ikke-allmennfarlige utbrudd, eksempelvis milde luftveisinfeksjoner, kan møte den mest uproporsjonale sleggen i regjeringens verktøyskuff.

For straks et utbrudd betegnes som alvorlig og allmennfarlig, kan myndighetene etter smittevernloven innføre vaksinasjonsplikt, tvangsmedisinering, nekte uvaksinerte adgang til samfunnet, stenge virksomheter, isolere geografiske områder, og utføre tvungen undersøkelse og isolasjon av mistenkte smittede.

Regjeringens uttalte mål om å «sikre at forskriftsendring kan vedtas og settes i kraft så raskt som mulig» bærer dessuten bud om en proforma høring for lukkede ører, og en regissert glideflukt enda dypere ned i den autoritære smittevernstaten. Handlekraften man her utviser overfor et harmløst virus, står dessuten i grell kontrast til regjeringens unnlatelsessynder i møte med reelt allmennfarlige problemstillinger, slik som det skrikende behovet for matberedskap/kornlagre, jordvern, strømstøtte til næringslivet, fyllingsgradsbaserte eksportrestriksjoner, forsterket intensivkapasitet og et tilstrekkelig og ikke minst oppbyggende psykisk helsevesen.

Samt behovet for å avvise ugunstige EU-pakker og bivirkningsprofiterende vaksineleveranseavtaler, slik avtalen Norge har inngått med seriedømte Pfizer, som bare siden tusenårsskiftet er bøtelagt astronomiske 100 milliarder kroner for sin vanekriminelle adferd.

Les også: Smitteverntiltakene var ikke bare unødvendige, de gjorde betydelig skade

Tillit tar tid å bygge opp

Og hva med koronasertifikatet, som er designet for å «beskytte» sunne og uvaksinerte unge, men leder frodige eldre vaksinerte med underliggende sykdommer rett inn i risikosonen? Et sertifikat som slett ikke bygger på risikofaktorer, men likner mer på Kinas sosiale kredittsystem for belønning av «riktig adferd» enn et helsesertifikat.

Kun et varierende flertall i FRP, SV, Rødt, MDG, KRF og Pasientfokus stemte i sommer for å kaste dette ut av verktøyskuffen. Og etter tidenes korteste og minst tillitvekkende høring, skal partiene nå meddele velgerne hvor de mener grensen går for legitim drakonisk maktanvendelse mot «allmennfarlige» trusler som apekopper.

Ethvert samfunn tuftet på demokratiske verdier er avhengig av et lovverk og en maktanvendelse som oppleves fornuftig og forholdsmessig, og partier som jobber for dette. Ellers rakner tilliten, og godt samarbeid erstattes av mistro, sivil ulydighet og antistatlige holdninger. Og brutt tillit tar tid å bygge opp igjen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar