Machomann som «menstruasjonsverdighetsansvarlig»?

Denne saken møtte leserne av dagens Aftenposten. Bildet viser Jason Grant, som Skottlands nyansatte «verdighetsansvarlige» heter. (Foto: Faksimile fra Aftenposten.)
Denne saken møtte leserne av dagens Aftenposten. Bildet viser Jason Grant, som Skottlands nyansatte «verdighetsansvarlige» heter. (Foto: Faksimile fra Aftenposten.)
Det får være grenser for å bryte normer for kjønn og seksualitet, skriver Kjetil Rolness.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Skottland har som første land i verden fått en egen «menstruasjonverdighetsansvarlig».

Spørsmål om kjønn og likestilling er i vår tid blitt så kompliserte, ja rent ut kognitivt krevende, at ikke engang avisoverskrifter gir særlig mening.

Slik lyder overskriften i dagens Aftenposten: «Han har fått ansvaret for «unge mennesker som menstruerer» i Skottland: «Føles som en spøk»».

Jeg – og mange med meg – trodde først sitatet var fra mannen selv. At han synes det var latterlig å ikke kunne kalle unge menstruerende for kvinner. Men en slik ytring ville i vår tid medført sparken og sosialt selvmord. Vi husker alle da J.K. Rowling raljerte over betegnelsen «folk som menstruerer» på Twitter: «I’m sure there used to be a word for those people. Someone help med out. Wumben? Wimpund? Woomud»?

Det gikk to sekunder, så var hun en av klodens mest forhatte kvinner. Takket være aktivister som vier all sin tid til bekjempelse av hat.

Annonse

Toppen av «mansplaining»

Vi har skjønt det nå. Det finnes transmenn og ikke-binære som kan menstruere. Disse er kanskje ikke så mange i antall. Men de skal med. Og de skal anerkjennes. På bekostning, språklig sett, av 99,9 prosent av dem som har sin månedlige «periode». «Kvinner» er blitt en ekskludererende begrep. I mangfoldets navn.

Men – det er ikke dette som er spøken i Aftenposten. Eller det som har gjort at saken de seneste dagene er blåst opp i all verdens media, inkludert VG, BBC, CNN, Cosmopolitan og Washington Post. Spøken er heller ikke at Skottland som første land i verden har gjort det til en lovfestet rett at «alle som trenger det», kan få utdelt gratis bind og tamponger av lokale myndigheter. Eller at tiltaket, som trådte i kraft 15. august, framstilles som en «historisk likestillingsseier» eller et «fyrtårn av håp». Eller at jobbtittelen lyder «Period Dignity Officer» – altså «menstruasjonverdighetsansvarlig».

Spøken er at en mann har fått jobben. Og kommentatorer og kjendiser står i kø på Twitter for å vise at dette ikke er morsomt. Jason Grant, som den nyansatte «verdighetsansvarlige» heter, har aldri opplevd det uverdige i å bli mobbet for «lekkasjer» på skolen, skriver Maya Oppenheim i The Independent.

«Har vi noen gang forsøkt å forklare for dem hvordan de skal barbere seg eller ta vare på prostata eller hva det måtte være? Dette er absurd,» sier tennislegenden Martina Navratilova.

«Dette er toppen av mansplaining», sier politisk redaktør Gina Davidson i radiostasjonen LBC i London.

Ha det klart: Jeg forstår reaksjonene. For mange kvinner er mensen ikke noe naturlig, men noe flaut, ubehagelig, vondt og upraktisk. Det å «blø igjennom» er noe fryktelig, som man bare snakker om med venninner. Som en venninne av meg sier: «Å gå til en fremmed mann med dette – det hadde ikke skjedd om jeg så hadde hatt kniven på strupen».

Jeg kan også skjønne at modne kvinner kanskje ikke får lyst til å løpe til en mann for å snakke om overgangsalderen. For dette fenomenet hører faktisk også under hr. Grants ansvarsområde! Og for å snu på flisen – jeg ville selv ha vegret meg for å oppsøke en nyoppnevnt, kvinnelig «Ereksjonsproblemsverdighetsansvarlig» om jeg hadde slitt med dét problemet – og tilhørende skam.

Mensfattigdom

Men det er jo mye annet som gjør den nye skotske kampanjen både latter- og tankevekkende i et likestillingsperspektiv. Her har man altså pekt ut mensartikler – varer som kun er relevante for dem som biologisk sett er kvinner – som noe som skal dekkes økonomisk av det offentlige. Og det framstilles ikke bare som et likestillingstiltak, men som et fattigdomstiltak.

Man har funnet opp begrepet «mensfattigdom», og laget organisasjoner for å bekjempe det. Hey Girls! har 18 ansatte. De sier: «Det er en veldig enkel måte å beskrive mensfattigdom: Du går til supermarkedet og der må du faktisk velge om du skal kjøpe en pose pasta eller en eske tamponger. Det er så grunnleggende.»

Men er det dyrt å kjøpe tamponger og bind i England og Skottland? Det koster opptil 90 kroner i måneden. Neppe mer enn menns biologisk påførte ekstrautgifter for barberingsprodukter. Hadde mannsaktivister sagt at det er urettferdig å bli straffet for en naturlig kroppsfunksjon, skjeggvekst, og krevd at staten tok regningen for maskiner, høvler, blader, skum og etterbarberingsvann, ville det i hvert fall blitt tatt for en dårlig spøk.

Men dekking av mensutgifter kan man kjempe igjennom som en rettighet – til og med en rettighet som angår både kvinner og menn. Skottland har siden 2017 brukt 314 millioner kroner på å gjøre mensprodukter tilgjengelige. Nå skal de bruke flerfoldige millioner årlig på å bekoste produktene – «for alle som trenger det». Penger som kunne vært brukt på målrettede fattigdomstiltak.

Les også: Norge burde ta imot flere forfulgte kunstnere. Men det er flere grunner til at Salman Rushdie neppe vil bo i Norge

Uønsket utradisjonelt valg

En annen tanke: Kvinnesaksforkjempere er imot kjønnstradisjonelle valg i arbeidslivet. De vil ha flere kvinner i mannsyrker, og flere menn i kvinneyrker. Menstruasjonsverdighetsansvarlig er på papiret det ultimate kvinneyrket. Altså har Jason Grant valgt særdeles utradisjonelt. Er det ikke flott?

Nei, åpenbart ikke. For en mann vet ikke hvordan det er å være kvinne hver måned. Man kunne sagt noe lignende om en mannlig jordmor. Hva vet vel menn om graviditet og fødsel? Og hva med at legeyrket domineres stadig mer av kvinner, slik at menn vil få problemer med å finne mannlige leger å oppsøke for sine medisinske manneproblemer? Dét er ikke akkurat en toppsak blant likestillingsaktivister.

Saken er jo også interessant i forbindelse med kampen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Forening Fri, for eksempel, jobber for «likestilling og diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet». Grant er nettopp en sånn person. Ikke bare ved å være en mann. Men ved å være en særdeles maskulin mann.

Les også: Knepen Høyre-seier i mannlig klesduell

Machomann til hest

For «spøken» drar seg til når man ser hvordan denne mannen ser ut, hva han driver med, og hvordan han presenterer seg selv. Den ytterst tabloide nettavisen MailOnline viste nylig en kavalkade av hans selfier under denne tittelen:

«Meet the (very macho) weightlifting, boxing, ultra-marathon-running new «period officer» who SNP-led Dundee council has given £36,126-a-year to talk about periods and the menopause with women and girls».

Opps! Avisen glemte å ta med de andre som menstruerer i tittelen. Men de fikk altså med at han har jobbet som kundeansvarlig for et tobakksselskap. Som personlig trener i eget fitness-firma. At han jevnlig legger ut bilder av seg selv fra maratonløp eller boksekamper. Gjerne også flatterende bilder av seg selv i bar overkropp. Høydepunktet i avisens billedkavalkade viser en særdeles muskuløs mann som rir en sort hest i vann. Vladimir Putin ville blitt misunnelig.

Men kjønnsbudskapet til Grant er det motsatte av den homo- og transfobe russiske lederen. Han sier: «Jeg tenker at det å være en mann vil hjelpe å bryte ned barrierer, redusere stigma og fremme en mer åpen samtale. Selv om det er noe som angår kvinner direkte, burde mens være en sak for alle.»

Helt i tråd med frigjøringsbudskapet til trans- og kvinnebevegelsen. Men de blir altså rasende over ansettelsen. Jeg tror forbrytelsen er ganske enkel: De som kjemper fram lovgivning som dette, anser likestilling for å være en kvinnesak. Å plassere enn mann i førersetet for saken, ødelegger den symbolske seieren.

Samtidig er det knapt noen som reagerer på at ordet «kvinne» er eliminert fra både lovteksten og utlysningsteksten for stillingen som «mensansvarlig». Dessuten tror jeg vi trygt kan slå fast at denne regelen gjelder: Det er ikke heterofile, vellykkede menn som skal bryte normer. Det er utsatte kvinner. Og andre som menstruerer.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof