I dagens skole går elevers rettigheter på bekostning av læreres respekt og arbeidsvilkår

Den som har vært lærer i nær 50 år, som Clemens Saers, kjenner både den gamle og den nye lærerhverdagen, og står igjen som et tidsvitne som kan belyse utviklingen, skriver Thorkil H. Aschehoug. (Foto: Jørgen Jelstad.)
Den som har vært lærer i nær 50 år, som Clemens Saers, kjenner både den gamle og den nye lærerhverdagen, og står igjen som et tidsvitne som kan belyse utviklingen, skriver Thorkil H. Aschehoug. (Foto: Jørgen Jelstad.)
Clemens Saers-saken har avdekket sider ved dagens skolesystem som har sjokkert mange. Elevene skal ikke lenger tilpasse seg skolen, men skolen skal tilpasses eleven, uansett atferd eller innsats, skriver advokat Thorkil H. Aschehoug.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Lektor Clemens Saers ble i 2014 utsatt for vold av en elev. Nå kommer en bok som beskriver rettsprosessen, skolesystemet og politiske aspekter ved saken.

Forfatteren, dramatikeren og læreren, Jens Bjørneboe, skrev i 1955 romanen «Jonas», som i sin samtid ble lest som et flengende oppgjør med det offentlige skolesystemet. Med «Jonas» gikk Bjørneboe i forsvar for eleven, som det utsatte enkeltindividet som møter et inhumant, offentlig skolesystem befolket av de kulturfiendtlige «salamanderne». Dersom Bjørneboe hadde levd og virket i dag, er det ikke utenkelig at han ville ha kommet med ny, flengende kritikk av skolesystemet, men denne gang tatt læreren i forsvar.

Lektor Clemens Saers ble 15. mai 2014 nesten kvalt av en elev ved Oslo Handelsgymnasium. Saers gikk deretter rettens vei og krevde oppreisningserstatning fra Oslo kommune, fordi han som ansatt lærer ikke var blitt holdt informert om at en av skolens elever var voldelig og farlig, og måtte omgås på en helt spesiell måte.

Som advokat og prosessfullmektig for Saers i tingretten og lagmannsretten fikk jeg innblikk i et skolesystem som byr på paralleller og likhetstrekk med det systemet Bjørneboe tok et oppgjør med. Det norske skolesystemet, som skulle ha alt å vinne på å bygge oppunder elevenes respekt for lærerne, synes for meg heller å ha bidratt til å undergrave lærerens naturlige og nødvendige autoritet. Elevrettigheter bygges opp, respekten for lærerne bygges ned, sammen med lærernes arbeidsvilkår og naturlige rang.

Elevene skal ikke lenger tilpasse seg skolen, men skolen skal tilpasses eleven, uansett atferd eller innsats.

Annonse

Les også: Mener Trettebergstuen har diktert konklusjonen i Mannsutvalget

Den gamle og nye lærerhverdagen

Tingretten syntes å ha merket seg det samme og oppsummerte utviklingen slik: «Retten sitter med det generelle inntrykk at pendelen nok har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»

En slik utvikling går naturligvis gradvis. Ettersom stadig nye generasjoner av lærere utdannes og ansettes i skolen, svinner den kollektive hukommelsen, og man mister av syne hvordan lærerrollen og lærerhverdagen opprinnelig fortonte seg. Den som har vært lærer i nær 50 år, som Clemens Saers, kjenner imidlertid både den gamle og den nye lærerhverdagen, og står igjen som et tidsvitne som kan belyse utviklingen.

Saers tapte sitt erstatningskrav i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Videre anke slapp ikke inn for Høyesterett. En begjæring om gjenopptakelse av lagmannsrettens dom ble heller ikke tatt til følge, og en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg ble avvist på teknisk grunnlag. Rettsprosessen i Saers-saken ble fulgt av mange, og gjennom en Spleis-aksjon bidro over 3.000 privatpersoner til å finansiering et godt stykke på vei.

Saers tapte imidlertid ikke det som var den underliggende tvisten. For begge rettsinstanser slo fast at taushetsplikten etter opplærings- og forvaltningsloven ikke er til hinder for at lærere skal gis nødvendig informasjon om farlige elever. Videre skulle skoleledelsen ved rektor ha informert alle lærerne ved skolen om sikkerhetsrisikoen knyttet til den konkrete eleven. Begge rettsinstanser fant det kritikkverdig at dette ikke ble gjort. For oppreisningserstatning krever imidlertid loven at det er opptrådt grovt kritikkverdig, noe rettsinstansene ikke fant bevist.

Les også: Skolen har mye av skylden for at unge leser mindre enn før. På tide å gjeninnføre romaner på pensum

Vant frem politisk

Til tross for et rettslig tap ser imidlertid Saers ut til å vinne den økonomiske oppreisningen han opprinnelig krevde. I mai 2022 fattet Oslo bystyre et politisk vedtak om å betale 350.000 kroner i oppreisning for det lektoren ble utsatt for, og da ikke bare overfallet, men også behandlingen i ettertid. Beløpet er på nivå med det han opprinnelig krevde, men ikke fikk gjennomslag for i domstolene.

Clemens Saers-saken har speilet og avdekket sider ved dagens skolesystem som har overrasket og sjokkert mange. For den som er interessert i de nærmere detaljene, anbefaler jeg boken «Clemens Saers – lærer på liv og død». Den er skrevet av forfatter Knut Lindh og utkommer 30. august.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar