I dagens skole går elevers rettigheter på bekostning av læreres respekt og arbeidsvilkår

Den som har vært lærer i nær 50 år, som Clemens Saers, kjenner både den gamle og den nye lærerhverdagen, og står igjen som et tidsvitne som kan belyse utviklingen, skriver Thorkil H. Aschehoug. (Foto: Jørgen Jelstad.)
Den som har vært lærer i nær 50 år, som Clemens Saers, kjenner både den gamle og den nye lærerhverdagen, og står igjen som et tidsvitne som kan belyse utviklingen, skriver Thorkil H. Aschehoug. (Foto: Jørgen Jelstad.)
Clemens Saers-saken har avdekket sider ved dagens skolesystem som har sjokkert mange. Elevene skal ikke lenger tilpasse seg skolen, men skolen skal tilpasses eleven, uansett atferd eller innsats, skriver advokat Thorkil H. Aschehoug.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Lektor Clemens Saers ble i 2014 utsatt for vold av en elev. Nå kommer en bok som beskriver rettsprosessen, skolesystemet og politiske aspekter ved saken.

Forfatteren, dramatikeren og læreren, Jens Bjørneboe, skrev i 1955 romanen «Jonas», som i sin samtid ble lest som et flengende oppgjør med det offentlige skolesystemet. Med «Jonas» gikk Bjørneboe i forsvar for eleven, som det utsatte enkeltindividet som møter et inhumant, offentlig skolesystem befolket av de kulturfiendtlige «salamanderne». Dersom Bjørneboe hadde levd og virket i dag, er det ikke utenkelig at han ville ha kommet med ny, flengende kritikk av skolesystemet, men denne gang tatt læreren i forsvar.

Lektor Clemens Saers ble 15. mai 2014 nesten kvalt av en elev ved Oslo Handelsgymnasium. Saers gikk deretter rettens vei og krevde oppreisningserstatning fra Oslo kommune, fordi han som ansatt lærer ikke var blitt holdt informert om at en av skolens elever var voldelig og farlig, og måtte omgås på en helt spesiell måte.

Som advokat og prosessfullmektig for Saers i tingretten og lagmannsretten fikk jeg innblikk i et skolesystem som byr på paralleller og likhetstrekk med det systemet Bjørneboe tok et oppgjør med. Det norske skolesystemet, som skulle ha alt å vinne på å bygge oppunder elevenes respekt for lærerne, synes for meg heller å ha bidratt til å undergrave lærerens naturlige og nødvendige autoritet. Elevrettigheter bygges opp, respekten for lærerne bygges ned, sammen med lærernes arbeidsvilkår og naturlige rang.

Elevene skal ikke lenger tilpasse seg skolen, men skolen skal tilpasses eleven, uansett atferd eller innsats.

Annonse

Les også: Mener Trettebergstuen har diktert konklusjonen i Mannsutvalget

Den gamle og nye lærerhverdagen

Tingretten syntes å ha merket seg det samme og oppsummerte utviklingen slik: «Retten sitter med det generelle inntrykk at pendelen nok har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»

En slik utvikling går naturligvis gradvis. Ettersom stadig nye generasjoner av lærere utdannes og ansettes i skolen, svinner den kollektive hukommelsen, og man mister av syne hvordan lærerrollen og lærerhverdagen opprinnelig fortonte seg. Den som har vært lærer i nær 50 år, som Clemens Saers, kjenner imidlertid både den gamle og den nye lærerhverdagen, og står igjen som et tidsvitne som kan belyse utviklingen.

Saers tapte sitt erstatningskrav i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Videre anke slapp ikke inn for Høyesterett. En begjæring om gjenopptakelse av lagmannsrettens dom ble heller ikke tatt til følge, og en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg ble avvist på teknisk grunnlag. Rettsprosessen i Saers-saken ble fulgt av mange, og gjennom en Spleis-aksjon bidro over 3.000 privatpersoner til å finansiering et godt stykke på vei.

Saers tapte imidlertid ikke det som var den underliggende tvisten. For begge rettsinstanser slo fast at taushetsplikten etter opplærings- og forvaltningsloven ikke er til hinder for at lærere skal gis nødvendig informasjon om farlige elever. Videre skulle skoleledelsen ved rektor ha informert alle lærerne ved skolen om sikkerhetsrisikoen knyttet til den konkrete eleven. Begge rettsinstanser fant det kritikkverdig at dette ikke ble gjort. For oppreisningserstatning krever imidlertid loven at det er opptrådt grovt kritikkverdig, noe rettsinstansene ikke fant bevist.

Les også: Skolen har mye av skylden for at unge leser mindre enn før. På tide å gjeninnføre romaner på pensum

Vant frem politisk

Til tross for et rettslig tap ser imidlertid Saers ut til å vinne den økonomiske oppreisningen han opprinnelig krevde. I mai 2022 fattet Oslo bystyre et politisk vedtak om å betale 350.000 kroner i oppreisning for det lektoren ble utsatt for, og da ikke bare overfallet, men også behandlingen i ettertid. Beløpet er på nivå med det han opprinnelig krevde, men ikke fikk gjennomslag for i domstolene.

Clemens Saers-saken har speilet og avdekket sider ved dagens skolesystem som har overrasket og sjokkert mange. For den som er interessert i de nærmere detaljene, anbefaler jeg boken «Clemens Saers – lærer på liv og død». Den er skrevet av forfatter Knut Lindh og utkommer 30. august.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen