Brannfakkel:

Ibsen er kjedelig og banal

Hver gang Ibsen settes opp i våre dager, er det i modernisert form. Men tidløse og geniale skuespill trenger ikke det, skriver Leif Osvold. Her er Mimmi Tamba som Solveig og Aksel Hennie som Per Gynt på Gålå i 2022. (Foto: Internett/Facebook.)
Hver gang Ibsen settes opp i våre dager, er det i modernisert form. Men tidløse og geniale skuespill trenger ikke det, skriver Leif Osvold. Her er Mimmi Tamba som Solveig og Aksel Hennie som Per Gynt på Gålå i 2022. (Foto: Internett/Facebook.)
Jeg kan ikke huske å ha lest noe negativt eller kritisk om Ibsens kunst. Slikt gjør man ikke i det gode selskap, skriver kunsthistoriker Leif Osvold.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kunsthistoriker Leif Osvold kritiserer Henrik Ibsen og offentlighetens vegring mot å debattere dikterens kunst.

Vi blir ikke eksponert for opplysende diskusjoner og meningsforskjeller om Henrik Ibsen, i kunstnerens eget land. Dersom slik uenighet ikke forekommer, er det oppsiktsvekkende i seg selv. Vi ser heller aldri drøftet hvilke svakheter Ibsen har som forfatter. Slikt gjør man ikke i det gode selskap.

Jeg kan ikke huske å ha lest noe negativt eller kritisk om hans kunst. Enten vet man om det, og velger å tie av ren høflighet eller manglende mot, eller man ser det rett og slett ikke. En hver kunstners verk skal bedømmes på både sine sterke og svake sider. I litteraturhistorien (og i kunsthistorien) som fag er det dog gjennomgående at svakheter hos kunstnere sjelden nevnes, og aldri når det gjelder de etablerte. Der dreier det meste seg om kanon. I Norge gjelder dette spesielt for den beundrede Ibsen (og Edvard Munch). Ærbødigheten overskygger realitetene.

Les også: Etterlyst: Kunsthistorikere i offentligheten

Banal handling og blodfattige karakterer

I mine øyne er Ibsen enormt overvurdert. Bortsett fra de to mesterverkene «Peer Gynt» (1867) og «Brand» (1866) er hans skuespill banale i handlingen, og personene er blodfattige. Ibsen unngår de sterke følelsene og konfliktene. Selv i opprivende scener oppfører personene seg dannet og hemmet. Dette er borgerskapet på sitt verste, men Ibsen hverken makter eller ønsker å utlevere dem; han bare skaper kunstige situasjoner. Dermed blir skuespillet kjedelig, fordi han ikke tør å la de universelle menneskelige følelsene få fritt utløp.

Annonse

Men selv borgerskapet i siste halvdel av 1800-tallet brukte utestemme og lot følelsene få fritt utløp. Listen and look to Shakespeare! Han bruker hele registeret: hat, sjalusi, begjær, sinne, misunnelse, kjærlighet, hevn, sorg, spas, redsel og galskap. Når Ibsen er i nærheten av å beskrive slike følelser, blir det så tamt at det blir flaut. Mange av Ibens samtidsdramaer ender med et «Pang!». En korthugget dramatisk avslutning som etterlater publikum forvirret og i sjokk, før man forlater salen.

Kunstig og feigt, etter min mening. Ibsen svikter der skrivekunsten er som mest krevende.

Hver gang Ibsen settes opp i våre dager, er det i modernisert form. Det kan ikke skyldes annet enn at regissøren mener at teksten og persongalleriet er så banalt at det trenger en helt ny setting for å fungere. Men tidløse og geniale skuespill trenger ikke det.

Les også: De vil renske bøker for «problematisk» innhold. Skjønner de ikke selv hvor dumt det er?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar