Tenk deg en jente som skal bli lege. Hun er født i år 2000.
Det første året er hun – naturlig nok – mest sammen med sin mor. Kanskje er hun så heldig at hun også har tid med sin far, men det er ingen selvfølge.
Når hun er ett år gammel, begynner hun i barnehagen. Hun går da inn i en verden som er totalt dominert av kvinner og femininitet. Det er ikke nødvendigvis galt. Men vi skal nå se litt på hvor lenge denne situasjonen vedvarer for henne – og for nesten alle andre jenter som ender opp som lege, psykolog, jurist, og så videre.
Nesten ingen menn
I barnehagen jobber det nesten ingen menn. De få som er der, er ekstremt viktige. Hele sektoren er preget av en feminin tilnærming til det meste. Som sagt, det er ikke nødvendigvis galt. Det bare er slik. En fordel er det at barna i barnehagen er omtrent likt fordelt på kjønn. Jenta i historien kan dermed ha lekekamerater av begge kjønn, men i et miljø fullstendig dominert av kvinner.
Nesten likt er det på barneskolen. Kvinnelige lærere, ledere, rektorer, forskere og så videre utgjør en overveldende andel av de som er i sektoren. De voksne som barna møter gjennom hverdagen, er stort sett kvinner. Kvinnene som jobber i barneskolen treffer også, stort sett, bare andre kvinner. Dette preger selvsagt miljøet. Men igjen: Elevene er av begge kjønn.
Dette fortsetter på ungdomsskolen, selv om det her er et visst innslag av mannlige lærere. Riktignok ikke mange nok til å påvirke miljøet noe særlig.
Noe helt spesielt skjer så på videregående, i alle fall her i Oslo. Som alle vet, utvikles jenter mye raskere enn gutter. To 16-åringer av forskjellig kjønn er (normalt) på helt ulikt utviklingsstadium. Det vet alle som en gang har vært 16 år, eller som har hatt med 16-åringer å gjøre. Disse skal så konkurrere på «like» vilkår om skoleplasser.
Den åpenbare følgen er at jenter «konkurrerer seg inn» på enkelte skoler, der den feminine andelen kan bli 70 til 80 prosent. Jeg jobber selv på Foss videregående skole. Her ligger vi fra år til år på en kvinneandel på «bare» opp mot 70 prosent. Men det er bare totalt sett. I de enkelte fagene, kan vi ha opp mot 100 prosent jenter.
Kjønnsfordelingen hos lektorene på videregående skole har tidligere vært i mannlig favør, men for hvert år som går, forskyves balansen i favør kvinner. Utviklingen går altså mot at også dette miljøet blir feminint dominert. Igjen, dette er ikke nødvendigvis galt, men det er slik, og vi bør vite om det.
Jenta i vårt eksempel går altså på en skole med både mannlige og kvinnelige lærere, men der elevmiljøet er totalt dominert av jenter. De viktige, formative år tilbringes i et miljø med ekstremt skjev kjønnsbalanse.
Nå er hun medisinstudent
Og så – dere forstår hvor dette bærer – skal hun over på medisin.
Her er kvinneandelen blant studentene nå rundt 70 prosent. Hos professorene er kjønnsfordelingen likere, men også der ser vi samme utvikling som på vgs, særlig i roller og oppgaver som har med studenter å gjøre.
Tenk på hva dette betyr. En nyutdannet, kvinnelig lege – 27 år gammel – kan gjennom sitt liv utelukkende ha vært i miljøer med ekstremt skjev balanse mellom kjønnene, totalt dominert av kvinner. Hva betyr det for utvikling av holdninger, meninger, verdier, egenskaper og alt annet om man lever i slike miljøer, år etter år etter år? Hvilken balanse får man?
Jeg mener at begge kjønn er viktige, fordi vi ofte har ulike perspektiver og vektlegger ting forskjellig. Disse perspektivene er det stor fare for at vårt nyutdannede eksempel rett og slett går glipp av. Det betyr at alle som har fulgt hennes vei, går glipp av det. Og de er mange.
Vi kan faktisk sammenligne det med situasjonen for eksempel i år 1880: De som skulle bli leger, var utelukkende menn, og fra vugge til legekontor levde de utelukkende i miljøer dominert av menn. Vi har i dag ingen problemer med å se at praksisen i 1880 var temmelig forferdelig. Den medførte jo at kvinner som skulle til legen ble behandlet av menn som fullstendig manglet et feminint perspektiv, og som ikke hadde forutsetninger for å forstå hvordan kvinner hadde det. Det var galt.
Men er det ikke nesten like galt i dag, bare motsatt?
