Giganten vet alt om meg, fordi jeg ga dem alt. Jeg vet intet om den. Hos Facebook klikket jeg «godta», helt til jeg satt i buret. Jeg tenker på Stockholmsyndromet: å bli forelsket i sin gisseltaker. Jeg tenker på ektefellen som ikke forlater sin dominante partner, på sjefen du lar ydmyke deg.
Nettmagasinet Hemali.no – Helse, mat og livsstil – har mistet 30 prosent av leserne. Spredningen på Facebook har gått ned med 70 prosent. Jeg prøver å se for meg et publiseringsliv uten Facebook. Om ikke Facebook stenger oss, ønsker jeg å si takk for nå. Men jeg vet ikke om jeg tør.
Aldri har vel ubalansen mellom en privat aktør og dens kunder vært skjevere. «Kunden har alltid rett» gjelder ikke. Facebook har rett. Definisjonsrett. Når Facebook sensurerer og truer med «fengsling», at dine publiseringer nedprioriteres, henviser de til «standarder». Nettopp. Dit er vi er på vei: standarder for rett og galt, for moral og umoral, standarder for ytring. I Hemali veier vi nå ordene på Facebooks skål før vi publiserer. For eksempel snor vi oss utenom «bivirkninger av mRNA-vaksiner».
Les også: Nå kan du oppfordre til vold på Facebook. Det splitter ytringsfrihetsekspertene
Sensurert for omtale av sensur
Vi skryter av ytringsfrihet og fri debatt i Norge. Da glemmer vi at selvsensur er den største sensuren. Jeg tar ofte feil, Hemali kan ta feil. Men hvordan kan vi innse feil og ta lærdom av dem når våre ytringer ikke møtes med motargumenter og debatt, men med ytringsfengsel? Jeg har 2.500 «venner» på min private profil. Det samme er skjedd der også.
Nå frykter jeg at Hemalis Facebookside blir stengt for alltid. Slik lyder advarselen: «Hvis du får noen flere brudd på fellesskapets standarder, kan du miste Hemali for alltid. Ingen ønsker det – hjelp til med å anke overtredelsen du er uenig i, men enda viktigere, prøv å dele innhold som følger reglene.» Så ringer vi Facebook for å høre hvordan vi blir snille i deres øyne, så vi slipper ut av fengsel. Særlig. Lykke til med å få kontakt med Facebook eller eieren Meta.
Forbrytelsen på Hemalis Facebook-side? Vi publiserte nyheten om at den meget anerkjente israelske professoren Shmuel Shapira ble sensurert på Twitter da han skrev om sammenheng mellom apekopper og mRNA-covid 19-vaksiner. Fordi mRNA-vaksinene reduserer immunforsvaret, var Shapiras poeng. Du rører ikke mRNA. Hverken på Facebook, i riksmedia, eller i vennekretsen. Det vet jeg. Men denne publiseringen handlet om sensur, og den var faktisk. Sensurert for å ha omtalt sensur, kan ironien bli skarpere?
Les også: Macho-influenser kastet ut av Meta, Tiktok og Youtube. Norsk lege advarer mot utestengelse
Facebook lager sin egen virkelighet
Et eksempel på en annen «overtredelse»: Hemali publiserte et intervju med Line Kyvik. Kort fortalt: Etter stikket fra Pfizer får hun livstruende anafylaksi, en allergisk reaksjon. Det viser seg at vaksinen inneholder et stoff som Line har erklæring på at hun ikke tåler. Livet hennes rakner. Idet jeg deler Lines historie på Facebook, kommer denne: «COVID-19-vaksiner går gjennom mange tester for sikkerhet og effektivitet før de godkjennes, og deretter overvåkes de nøye. Kilde: WHO»
En erfaring om livstruende bivirkninger blir altså av Facebook møtt med at vaksinen er trygg. Som om de over 60.000 meldingene om mulige bivirkninger av mRNA hos Statens legemiddelverk ikke finnes? Legemiddelverket skriver at: «Koronavaksinene gir kraftige reaksjoner hos flere enn det vi er vant med fra andre vaksiner.» Men Facebook lager sin egen virkelighet.
Om jeg visste hvilken makt Facebook skulle få over mitt privat- og arbeidsliv, hvor snevert Facebook skulle definere sant og usant, god og dårlig oppførsel – da håper jeg at jeg hadde takket nei den gang det var bursdager og kattepuser som gjaldt. Jeg var naiv og besnæret: følgere, klikk, likes, delinger – det er som rus. En rus som skygger for virkelig samvær, virkelig debatt, virkelige tall som publisist.
Fengselet er en god påminner om at det finnes andre plattformer og metoder.
