– Ingen planer om å slutte med gudstjenester

Kringkastingsrådet: NRK må henge med i livssynsutviklingen

Torsdagens heldagsmøte tok for seg sju klagesaker som publikum har reagert på hos NRK. (Foto: Wikimedia Commons.)
Torsdagens heldagsmøte tok for seg sju klagesaker som publikum har reagert på hos NRK. (Foto: Wikimedia Commons.)
Rådsleder Snorre Valen delte debatten om tro og livssyn på NRK i to torsdag: Hvilken plass kristendommen skal ha, og om det skal forkynnes i det hele tatt.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Rådsleder Snorre Valen delte debatten om tro og livssyn på NRK i to torsdag: Hvilken plass kristendommen skal ha, og om det skal forkynnes i det hele tatt.

Torsdagens heldagsmøte tok for seg sju klagesaker som publikum har reagert på hos NRK, før Kringkastingsrådet tok for seg dagens to hovedtemaer: Ulike religioner og livssyns plass på radio og TV, og NRKs sportsdekning og -satsing.

Kringkastingsrådet fikk én av reaksjonene etter at NRK for knapt tre uker siden begynte å sende søndagsgudstjenester på NRK1. I sin oppsummering av diskusjonen gjorde kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen det klart at dette var en suksess.

– Vi skal fortsette med TV-gudstjenester og har ingen planer om å stoppe med det, sa hun.

Hun understreket likevel at NRK vil stå på for å henge med i utviklingen, der en økende andel av befolkningen betegner seg som ikke-troende, og balansere dekningen mellom hva som er dokumenterende og forkynnende når det gjelder dekning av ulike religioner.

Annonse

Mellom to stoler

Kjernen i debatten var reglene nedfelt i NRK-plakaten. Paragraf 18 sier i dag at NRKs tilbud skal «gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet». Paragraf 29 sier samtidig at «NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet».

– NRK skal manøvrere i et spenn på samfunns- og individnivå, påpekte professor emeritus i medievitenskap Knut Lundby ved Universitetet i Oslo. Han la fram problemstillingene og påpekte at lignende debatter går i riksmediene i de andre nordiske land også.

– Overføring av gudstjenester var en selvfølge før. Jeg mener NRK-plakaten gir gangbar begrunnelse – og forventning – om å fortsatt overføre gudstjeneste, sier han.

Populære

En av hovedårsakene til at gudstjenesten på radio nå er kommet på TV, er hensynet til personer med hørselshemming. NRK mener gudstjenester er noe av det de kan aller best, med rundt 5.800 radiogudstjenester spredt over 98 år. NRK har dekket gudstjenester i flere år enn det er sendt nyheter.

– Jeg er ikke så bekymret for at vi svikter kulturarven som flere av klagerne er, bemerket Lundby.

To programmer som ble trukket fram som eksempel på at NRK fornyer seg på livssynsområdet, er radioprogrammet Kompass og Morgenandakten. Kompass har det siste året utforsket troen, livssynet og verdiene vi navigerer etter i samfunnet, hver dag på P2. Morgenandakten, som har rundt 300.000 lyttere, har gått fra å være tjue minutter lang til ett «tre minutters innsmett» og har fått kritikk for å ha «utartet til kåseri». Lundby påpeker at så lenge andakten er på NRK P1, må kanalen tilpasse seg en sammensatt lytterskare.

– Så får heller kirkevante, som ikke kjenner seg hjemme i sendingen, finne seg andre kanaler.

Bred debatt

Det er kommet inn 185 henvendelser til NRK siden Kringkastingsrådet møttes i juni.

I tillegg til mange henvendelser om livssynsdekning og sportsprioritering, var det flere andre klagepunkter som gikk igjen eller hadde såpass treffende poeng at de ble behandlet som klagesaker i rådets første møtehalvdel.

Et tema som var oppe, var bruken av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som kilde i nyhetssaker, der en rekke klagere reagerer fordi NNPF som kilde gjør det vanskelig å forstå om uttalelser om narkotika kommer fra politiet, eller en ruspolitisk organisasjon.

Kringkastingsrådet diskuterte også klager på at NRK flytter Dagsrevyen under fotball-EM, utenriksdekning utenom Ukraina, manglende dekning av terror i Nigeria, Pride-dekningen og habilitetsspørsmål i Dagsnytt 18.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen