Torsdagens heldagsmøte tok for seg sju klagesaker som publikum har reagert på hos NRK, før Kringkastingsrådet tok for seg dagens to hovedtemaer: Ulike religioner og livssyns plass på radio og TV, og NRKs sportsdekning og -satsing.
Kringkastingsrådet fikk én av reaksjonene etter at NRK for knapt tre uker siden begynte å sende søndagsgudstjenester på NRK1. I sin oppsummering av diskusjonen gjorde kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen det klart at dette var en suksess.
– Vi skal fortsette med TV-gudstjenester og har ingen planer om å stoppe med det, sa hun.
Hun understreket likevel at NRK vil stå på for å henge med i utviklingen, der en økende andel av befolkningen betegner seg som ikke-troende, og balansere dekningen mellom hva som er dokumenterende og forkynnende når det gjelder dekning av ulike religioner.
Mellom to stoler
Kjernen i debatten var reglene nedfelt i NRK-plakaten. Paragraf 18 sier i dag at NRKs tilbud skal «gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet». Paragraf 29 sier samtidig at «NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet».
– NRK skal manøvrere i et spenn på samfunns- og individnivå, påpekte professor emeritus i medievitenskap Knut Lundby ved Universitetet i Oslo. Han la fram problemstillingene og påpekte at lignende debatter går i riksmediene i de andre nordiske land også.
– Overføring av gudstjenester var en selvfølge før. Jeg mener NRK-plakaten gir gangbar begrunnelse – og forventning – om å fortsatt overføre gudstjeneste, sier han.
Populære
En av hovedårsakene til at gudstjenesten på radio nå er kommet på TV, er hensynet til personer med hørselshemming. NRK mener gudstjenester er noe av det de kan aller best, med rundt 5.800 radiogudstjenester spredt over 98 år. NRK har dekket gudstjenester i flere år enn det er sendt nyheter.
– Jeg er ikke så bekymret for at vi svikter kulturarven som flere av klagerne er, bemerket Lundby.
To programmer som ble trukket fram som eksempel på at NRK fornyer seg på livssynsområdet, er radioprogrammet Kompass og Morgenandakten. Kompass har det siste året utforsket troen, livssynet og verdiene vi navigerer etter i samfunnet, hver dag på P2. Morgenandakten, som har rundt 300.000 lyttere, har gått fra å være tjue minutter lang til ett «tre minutters innsmett» og har fått kritikk for å ha «utartet til kåseri». Lundby påpeker at så lenge andakten er på NRK P1, må kanalen tilpasse seg en sammensatt lytterskare.
– Så får heller kirkevante, som ikke kjenner seg hjemme i sendingen, finne seg andre kanaler.
Bred debatt
Det er kommet inn 185 henvendelser til NRK siden Kringkastingsrådet møttes i juni.
I tillegg til mange henvendelser om livssynsdekning og sportsprioritering, var det flere andre klagepunkter som gikk igjen eller hadde såpass treffende poeng at de ble behandlet som klagesaker i rådets første møtehalvdel.
Et tema som var oppe, var bruken av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som kilde i nyhetssaker, der en rekke klagere reagerer fordi NNPF som kilde gjør det vanskelig å forstå om uttalelser om narkotika kommer fra politiet, eller en ruspolitisk organisasjon.
Kringkastingsrådet diskuterte også klager på at NRK flytter Dagsrevyen under fotball-EM, utenriksdekning utenom Ukraina, manglende dekning av terror i Nigeria, Pride-dekningen og habilitetsspørsmål i Dagsnytt 18.
