I bølgen av woke-ideologi og medfølgende oppsigelser og utestengninger av akademisk personell ved amerikanske universiteter de siste årene, er det en historie som skiller seg ut. Det mener dokumentarfilmskaperen Rob Montz. Dette er historien om den svarte professoren og stjerne-økonomen Roland Fryer ved det prestisjetunge Harvard-universitetet i Massachusetts.
Fryer ble i 2019 suspendert fra stillingen som professor. Utgangspunktet var anklager om at han hadde kommet med seksuelle tilnærmelser mot kvinnelige ansatte ved forskningsinstituttet han var leder for.
I filmen om Fryer prøver Montz å vise at det ikke var beskyldninger om seksuell trakassering som lå bak suspensjonen. Det var Fryers politisk ukorrekte samfunnsforskning som førte til at han ble suspendert, og at forskningsinstituttet hans ble lagt ned. Bak suspensjonen stod svarte kollegaer av Fryer, Harvard-dekanene Claudine Gay og Lawrence Bobo, som også var blant de sterkeste kritikerne av forskningen hans.
Den forskningen som, ifølge Montz, gjorde at Fryer ble suspendert, var en studie i 2016 av politiet i Houston i Texas som viste at politiet var mindre tilbøyelige til å skyte svarte enn hvite personer under politiaksjoner.
Forskningsrapporten møtte motbør fra Nobelpris-økonomen James Hackman og Steven Durlauf, begge ved Chicago-universitet, der Fryer i sin tid la grunnlaget for sin strålende akademiske karriere. Fryer ble professor på fyrtårnet for høyere utdanning i USA, Harvard, i en alder av 30 år. Han ble den nest yngste professoren i historien som hadde fått fast ansettelse ved Harvard, og den yngste afro-amerikaneren.
Fryer har gjennomført flere oppsiktsvekkende forskningsprosjekter som på bestrider politisk korrekte oppfatninger om årsakene til at svarte henger etter i det amerikanske utdanningssystemet. Han har fått en rekke priser og utmerkelser og er blitt prisbelønnet med John Bates Clark-Medaljen som den beste sosialøkonomen under 40 år.
Det er blitt sagt om Fryer at hans forskning snur om på vanlige og fastspikrede oppfatninger om rase, diskriminering, utdanning og politivold. Og denne forskningen kan ikke bare avvises fordi den utfordrer den samfunnsvitenskapelige status quo, slik den svarte økonomiprofessoren, Glenn Loury, ved Brown-universitetet, har sagt.
Fryer var til å begynne med en økonom som jobbet mest med sosialøkonomisk teori og modeller, men ble etter hvert opptatt av å bruke empiri, registerdata, som grunnlag for sosiologiske/økonomiske analyser. Hans tilnærming til økonomifaget ser i det hele tatt ut til å være påvirket av sosiologi, og man kan kanskje si at han har ført samfunnsvitenskapelig analyse av registerdata til et nytt nivå.
Les også: Tiden for berøringsangst er forbi. Nå må Norge legge press på Iran
Fattiggutten fra Texas
Beskyldninger om seksuell trakassering mot den geniforklarte Fryer gjorde altså at han ble suspendert fra sin stilling i to år, med undervisningsforbud og nedlegging av forskningsinstituttet han hadde grunnlagt og ledet. Og den oppsiktsvekkende historien om Fryer, opprinnelig en fattig-gutt fra Lewisville i Texas med en alkoholisert, tidvis arbeidsledig og spillegal far og en fraværende mor, er blitt en 25 minutters dokumentarfilm.
Uten at Fryer selv og de som stod bak suspensjonen er med i filmen, forsøker altså Rob Montz å vise at beskyldningene mot Fryer var urettmessige, et resultat av at afro-amarikanske kolleger ved Harvard ville ha ham av veien fordi forskningen er i strid med Black Lives Matter-ideologiens teser om årsakene til at svarte underpresterer i det amerikanske samfunnet.
Det var en tidligere forskningsassistent som i 2018 meldte fra om at hun en del år tidligere hadde blitt utsatt for seksuell trakassering av Fryer. Beskyldningen ble undersøkt og håndtert av universitetets Title IX-kontor. Title IX er navnet på en føderal lov som ble vedtatt i USA i 1972. Den skulle verne studenter i føderalt støttede utdanningsinstitusjoner mot å bli diskriminert i undervisning og andre aktiviteter på grunn av kjønn.
Title-IX- komiteen ved Harvard kom frem til at Fryer hadde vist utilbørlig oppførsel av seksuell karakter mot flere kvinner og skapt et fiendtlig arbeidsmiljø ved instituttet han ledet. Fryer nektet for alt dette. På den andre siden sa han seg lei for å ha vitset om hudfarge og rase og kommentert ansattes privatliv. En av vitsene han skulle ha kommet med, gjaldt en eldre universitetsadministrator som angivelig ikke hadde fått seg et «nummer» siden svarte folk var slaver. Fryer skulle også ha vitset med at hans evner som god i forhandlingssituasjoner var noe han hadde utviklet for å få seg et nummer mens han gikk på videregående skole, altså vitser som i USA går under betegnelsen «garderobepreik».
Ifølge Fryer skulle vitsingen og folkelig talemåter bidra til en avslappet og uhøytidelig atmosfære på instituttet. Men med den politisk korrekte moralismen og pietismen som råder i akademiske og urbane middelklassemiljøer i USA, kunne man neppe vente annet enn motreaksjoner fra etablissementet. En kvinnelig forskningskollega, Tanaya Devi, som støttet Fryer, kalte suspensjonen for det mest kaldblodige «drapet» hun hadde sett.
Trening i grensesetting
Title IX-komiteen ved Harvard tilrådde sosial trening i grensesetting for Fryer, slik at han kunne avvennes fra språkbruken sin, men dette var ikke nok for et utvalg av professorkollegaer som overprøvde komiteen og bestemte at han skulle suspenderes i to år, og at instituttet hans skulle legges ned. Drivkreftene i dette vedtaket var, ifølge Rob Montz, de to svarte dekanene Claudine Gay og Lawrence Bobo. Gay ba også presidenten ved Harvard om å sparke Fryer for godt, noe hun ikke fikk gehør for. Ingen fast ansatte professorer ved Harvard er blitt sparket siden den amerikanske borgerkrigen på midten av 1800-tallet.
Andre professorer ved Harvard har vært innblandet i mer alvorlige Title IX-saker enn Fryer, og de har, ifølge filmskaper Montz, fått langt mildere straffesanksjoner. Det mener han er en god indikasjon på at sexanklagene mot Fryer ikke hadde noen særlig betydning for at han ble suspendert.
En Harvard-professor ble for 20 år siden anklaget for å ha krevd seksuelle tjenester av en student i to år som gjenytelse for å få adgang til laboratorier og få anbefalingsbrev. Da hun ønsket å avslutte forholdet, truet professoren angivelig med å begå selvmord. Hun gikk til universitetsledelsen, men fikk beskjed om at det ville ødelegge karrieren hennes om hun gikk videre med beskyldningene. En annen professor ble i 2020 funnet skyldig i seksuell trakassering av studenter, men slapp unna med betalt permisjon fra stillingen sin.
Title IX-loven er blitt endret flere ganger siden den ble vedtatt. Det skjedde under president Barak Obama, som utvidet den i 2011, og under Donald Trump som innførte begrensninger av utvidelsene til Obama, og nå sist i juni i år av Joe Biden, som har utvidet den igjen. Det er denne loven man tyr til i saker som har med diskriminering og seksuell trakassering å gjøre.
Saksmengden har økt jevnt og trutt ettersom woke-kulturen har vokst seg sterkere i USA, slik at den i dag har fått en overordnet status i det amerikanske universitetssystemet. Og med Bidens utvidelse gjelder den nå diskriminering av seksuell orientering utover vanlig kjønnsidentitet. Den innsnevrer grensene for å uttale seg om kjønnsrelaterte saker, slik at talefriheten er blitt enda mer kneblet enn den har vært. Og det er gode grunner til å vente at det blir flere ofre ved amerikanske universiteter i årene framover.
Les også: Tiktok-trenden «manifestering» er narsissisme forkledd som åndelighet
Krenkelsesgalskapen
Flere av sakene under Title IX handler om folk som anklages med utgangspunkt i loven, fordi behandlingen av slike saker ved universitetene ikke oppfyller de rettslige kravene og rettighetene som de anklagede har ved domstolsbehandling. De universitetsoppnevnte «Title IX-domstolene» er blitt så hyppig brukt at de har fått benevnelsen universitetenes «Sex-byråkrati» eller «Title IX-inkvisisjonen». Fra 2013 og frem til i dag har det vært fremmet 781 slike saker for retten i USA av studenter og lærere som mener seg urettmessig beskyldt for krenkelser og ærekrenkelse.
En sak som illustrerer krenkelsesgalskapen som rir amerikansk akademia, gjelder filosofiprofessor Nicholas Meriwether ved Shawnee State University. Han ble i 2018 tilkjent 400.000 dollar i erstatning etter å ha anlagt sak mot universitetet. Saken begynte med at en transkjønnet student meldte fra til administrasjonen etter at Meriwether hadde kalt studenten «Herr» (Mr). Professoren visste da ikke at studenten var trans.
Etter å ha fått påpakning av universitetsledelsen sa Meriwether at han ville bruke studentens etternavn i samtale og omtale. Men Meriwether gikk ikke med på å bruke pronomenet hun i stedet for han, noe universitet ikke ville godta. De mente også at professorens språkbruk skapte et fiendtlig arbeidsmiljø, uten å føre noe bevis for det. Meriwether hevdet at beskyldingene var i strid med hans grunnlovsbeskyttede rett til å ytre seg, og følgelig brakte han saken inn for en domstol, der han altså fikk medhold og ble tilkjent en klekkelig erstatning.
En annen kanskje enda mer grotesk sak som viser hvordan bruken av Title IX kan spore fullstendig av, er en sak mot den nåværende professor emeritus, Laura Kipnis, ved Nortwestern University. Hun skrev i 2015 en artikkel der hun ironisk nok påpekte at det var for mange Title IX- undersøkelser i USA. Resultatet av artikkelen var at hun selv ble gjenstand for en Title IX-gransking av universitetet.
Da hun to år etterpå skrev en bok om sine erfaringer med denne granskingen, ble hun utsatt for enda en gransking etter ønske fra fire kolleger og seks avgangsstudenter. De følte seg krenket av selve tanken på at noen kunne bestride rettmessigheten og hensikten med å kontrollere den seksuelle oppførselen til folk ved universitetet.
Viser hvor langt venstresiden kan gå
Roand Fryer kom tilbake til Harvard i fjor sommer, men med et redusert aktivitetsområde. Han får ikke lov til å undervise andre enn ferske studenter og har forbud mot å være veileder og rådgiver for studentene. Han sitter også med sextrakasseringsstempelet på nåde fra dem som fikk ham suspendert. Claudine Gay har fått oppgaven med å overvåke Fryer, slik at han holder seg «i skinnet» i henhold til Joe Bidens utvidede Title IX-lov.
Woke- og BLM-bevegelsen i USA har nærmest ført til en farsott av sanksjoner mot meninger, uttalelser, ideologier og personer som bestrider denne bevegelsens teser og samfunnsforståelse. Det er tendenser ved universitetene i Vest-Europa som likner USA.
Utviklingen på dette området beveger samfunnsvitenskapene bort fra saklighet og frihet til å velge forskningstemaer. Gjennom såkalte avkolonisering av universitetsundervisningen, går det en retningspil bort fra anerkjente vitenskapelige metoder og «klassiske» problemstillinger. Universitetene gjøres om til politiske aktivistsentraler og redskap for venstreradikal politikk. Historien om Roland Fryer er et eksempel på hvor langt venstresiden er i stand til å gå.
