En fremragende dronning er død. Nå bør monarkiet dø med henne

Dronning Elizabeth II med sin sønn Charles, som nå er konge. Tronskiftet berører kanskje det viktigste argumentet mot monarkiet, skriver Eirik Løkke. (Foto: Dominic Lipinski/AP.)
Dronning Elizabeth II med sin sønn Charles, som nå er konge. Tronskiftet berører kanskje det viktigste argumentet mot monarkiet, skriver Eirik Løkke. (Foto: Dominic Lipinski/AP.)
Man kan beundre Dronning Elizabeth II og fremdeles være glødende republikaner, skriver Eirik Løkke.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Storbritannias Dronning Elizabeth II er død. Civitas Eirik Løkke ærer hennes minne, men ønsker også en debatt om monarkiet velkommen.

Da det ble annonsert at Dronning Elizabeth II hadde dødd, var det enkelte briter som i liten grad brydde seg om nyheten. Det var sågar personer som uttrykte glede over hennes bortgang. Men for de fleste briter ble monarkens bortgang en manifestasjon av forholdet til monarkiet generelt og dronningen spesielt.

Og da med trykk på det sistnevnte.

For mange briter var Dronning Elizabeth II det nærmeste man kom et evighetssymbol. Tenk på følgende: Winston Churchill ble født i 1874 og deres nye statsminister Liz Truss i 1975. Mellom dem er det mer enn 100 år, og dronningen rakk å møte begge som statsminister. I så måte var hun et levende symbol på noe samlende. En som forente nasjonen, gjennom brexit og andre opprivende politiske konflikter. En trygg havn gjennom pandemi og polarisering.

Dronningens liv var også et testament til plikten, viljen til å være i tjeneste for det britiske folk, til tross for at hun aldri var født til å bli monark. Gjennom sitt liv og virke utstrålte hun verdier som tilbakeholdenhet, selvoppofrelse og tradisjon – hvilket står i kontrast til populærkulturens grenseløse individualisme og narsissisme.

Annonse

Les også: Bør norske museer lytte til krav om å returnere kunst? Svaret er langt fra åpenbart

Ikke fullt så enkelt

Joda, Dronning Elizabeth II og kongefamilien hadde sine velkjente utfordringer, men dronningens tid på tronen forblir et glitrende argument for monarkiet som statsform. En institusjon som utstrålte alt som monarkistene mener er fordelene ved institusjonen.
Jeg er ikke uenig i den analysen, men ikke desto mindre vil jeg mene monarkiet er en anakronisme.

La meg forklare hvorfor.

Det første og mest åpenbare er den prinsipielle siden. Posisjoner, især statsoverhode-tittelen, bør ikke arves. Praksisen hvor noen er født til å bli konge eller dronning, er i strid med meritokratiet, en grunnleggende side ved de vestlige, liberale samfunn. Monarkiet er et eklatant eksempel på standssamfunnet, hvor formelle privilegier følger av hvem du fødes av. Dernest er det også en demokratisk svakhet, all den tid monarken er hevet over loven, og prinsipielt ikke kan holdes ansvarlig på samme måten som sine undersåtter (borgere).

Det kunne være fristende å slå noen billige poenger om Märtha Louise og sjamanen, men det ikke fullt så billige, og det mer generelle poenget, er at man får et mye større problem med å bytte ut uegnede monarker enn presidenter. Noe av «magien» med kongefamilien er at den ikke velges eller avsettes, men arves.

Det er et argument jeg møter ganske ofte fra monarkister (og de er tross alt i stort flertall): «Monarkiet fungerer fint, og hvis det skulle vise seg at vi får regenter som er uegnede, skifter vi dem bare ut.» Jovisst kan konger og dronninger abdisere, og har sågar gjort det. Eksempelvis da Kong Edward 8, onkelen til Dronning Elizabeth, abdiserte i 1936. Men jeg tror mange av dem som forfekter dette argumentet, undervurder utfordringene som faktisk følger med uegnede regenter.

Som i alle tilfeller er langt mer komplisert enn demokratiske alternativ.

Les også: Aftenpostens krigshissende kommentarer er grovt uansvarlige

Tenk på barna

Et annet argument mot monarkiet er den vanskelige spagaten mellom kravet til å bevare magien rundt kongefamilien versus det tilbakevendende kravet om «folkelighet». Disse kravene er vanskelig å forene, men fellesnevneren blir ofte et salig sammensurium av vulgært kjendisstoff.

Og det leder meg over på det siste og kanskje viktigste argumentet mot monarkiet: hensynet til barn som blir født inn i kongefamilien. Joda, det er åpenbart oppsider ved å være kongelige, og det er mulig å respektere privatlivet, men påstanden om at det er helt frivillig å velge hvorvidt man vil bli statsoverhode eller ikke, er tvilsom, all den tid det er forventet fra man er født.

Det er selvsagt ingen grunn til å overdrive problemene som følger av konstitusjonelle monarkier. De fleste europeiske monarkier fungerer godt, og vil antagelig fortsette å gjøre det så lenge persongalleriet er sånn rimelig oppegående. Imidlertid burde vi være bedre forberedt på at monarkene i fremtiden ikke opptrer like kongelige som Dronning Elizabeth II.

Det gjør vi best ved å avskaffe monarkiet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar