Vi er skuffet over å ikke bli nevnt i statsbudsjettet

Teater Manu er Norges eneste profesjonelle teater for døve. Her fra forestillingen «Gråtende hender», om døve i Nazi-Tyskland. (Foto: Dag Jenssen/Teater Manu.)
Teater Manu er Norges eneste profesjonelle teater for døve. Her fra forestillingen «Gråtende hender», om døve i Nazi-Tyskland. (Foto: Dag Jenssen/Teater Manu.)
Teater Manu har for lite ressurser til å gjøre en ordentlig forskjell for det døve samfunnet, skriver Janne Langaas.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Teater Manu er Norges eneste profesjonelle teater for døve, og har et nasjonalt ansvar som kulturformidler på norsk tegnspråk. Teatersjef Janne Langaas reagerer på årets statsbudsjett.

Det er med store skuffelse vi leser at regjeringen ikke bevilger Teater Manu en reell økonomisk økning i årets statsbudsjett.

Teater Manu har store planer om å tilby vårt publikum større bredde og mangfold i programmet. Flere forestillinger og prosjekter skulle ut på veien. Samtidig ville vi fokusere på å utvikle scenekunst for og med tegnspråklige barn og unge, og bidra til utviklingen av døve scenekunstnere. «Da norsk tegnspråk i år ble anerkjent som offisielt minoritetsspråk, fulgte også et ansvar for å opprettholde og utvikle døvekulturen. Derfor forventet jeg at regjeringen ville gi teatret et økonomisk løft, og slik styrke teatrets muligheter til å fylle rollen som nasjonal kulturformidler.

I dag klarer vi å produsere cirka to forestillinger i året. Det er altfor lite. Skal vi gjøre en forskjell for det døve samfunnet må vi være mye mer aktive. Det tror jeg egentlig politikerne forstår. Derfor er det en overraskelse for oss at vi ikke er nevnt i statsbudsjettet. Ja, det er rett og slett en stor skuffelse.

 

Annonse

Les også: Stortingsrepresentant fra Høyre om kulturbudsjettet: – Pregløst

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar