Sinnet er sitt eget sted. Det kan gjøre himmel ut av helvete, og helvete ut av himmel. Derfor er psykisk helse en stor del av livskvaliteten vår.
Jeg var 13 år og avhengig av helsepersonell for å overleve. Som anorektiker ble jeg tvangsfôret gjennom sonde, og det skulle bli min kamp ut av helvete. Men før jeg oppsøkte profesjonell hjelp, hadde jeg lagt bak meg månedsvis med «hjelp» fra imamer.
Kunnskap er kulturbasert: Min familie visste lite om psykisk helse, om det å ikke ha det bra på innsiden. En fjern onkel mente at jeg var besatt av demoner, at satan hadde inntatt sjelen min. Han foreslo at jeg skulle be daglig, og vaske meg i såkalt «hellig gjørme».
Jeg prøvde alle former for ritualer, også de ritualene som fikk meg til å føle meg som et objekt for andres herskapelige oppførsel. Og det var nettopp det jeg ble, et objekt. Det er lett å bli utnyttet når man ikke har det bra på innsiden.
Les også: Den såkalte skjønnhetsindustrien er en trussel mot kvinners helse
Nøkkelen er økt kunnskap
Kvelden 12. september 2014 svimte jeg av på badet. Det viste seg at hellig gjørme ikke hjalp, og at daglige bønn ikke gjorde lidelsen min bedre. På barneavdelingen hos Elverum sykehus møtte jeg varme smil og enda varmere hender. Jeg møtte sykepleiere som tok meg på alvor, som ikke konkluderte med at jeg var besatt av demoner. Jeg møtte leger som pratet med meg, og ikke om meg.
Sykepleierne forsto at jeg slet psykisk, og av den grunn klarte de å overtale mine foreldre til å oppsøke Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Det skulle bli en lærerik oppdagelse for mine foreldre, som tross alt var vokst opp i et land hvor sinnslidelse blir forklart som noe demonisk.
Mine foreldre er kun et produkt av miljøet og samfunnet de har vokst opp i, så jeg kan ikke straffe dem for manglende kunnskap. Det jeg kan gjøre, er å synliggjøre viktigheten av kunnskap om psykisk helse. Jeg kan avkle noen fordommer og myter, slik at flere velger å oppsøke profesjonell hjelp, fremfor å tro på imamer og sjamaners tolkninger av lidelser.
Les også: Veganere truer med å nekte kjøttetende menn sex. Dette er hvorfor vi kan ta det helt med ro
Psyken er som et hav
Forfatteren George Eliot sa det så godt: «Det vil aldri regne roser. Vil vi ha flere roser, må vi plante flere busker.» Med andre ord må vi jobbe daglig for å pleie vår egen helse, det være seg den fysiske eller psykiske. Når psyken er vedlikeholdt, kan vi også tåle regnværsdager.
For psyken er som et hav: på overflaten er det bølger og uro, men i dypet er det mørkt og stille. Som mennesker vet vi lite om alt som skjuler seg i dypet, i sinnet. Og vi vet ikke hvordan folk vil reagere på livets utfordringer. For eksempel vil noen reagere med sjalusi overfor ekskjærestens nye forhold, mens andre vil reagere med glede og omtanke. Vi er ulike, og reagerer ulikt. Men det vi kan gjøre, er å bli bedre kjent med oss selv. Vi kan bli kjent med selvet, slik at vi er rustet for å tåle livets utfordringer. For det er mer i deg enn du tror.
Jeg tror smerte og lidelse er viktige sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Men om vi er nysgjerrige på sinnets ødemark, kan vi lære så mye om oss selv.
Du kan bli den personen folk betror seg til i en begravelse, fordi folk vet at du tåler deres sorg.
