Skeivt kulturår skjønnmaler staten Norge

Statsminister Jonas Gahr Støre (AP) og kulturminister Anette Trettebergstuen (AP) under Oslo kommune og regjeringens offisielle markering av skeivt kulturår. (Foto: Javad Parsa/NTB.) (Foto: Metric.)
Statsminister Jonas Gahr Støre (AP) og kulturminister Anette Trettebergstuen (AP) under Oslo kommune og regjeringens offisielle markering av skeivt kulturår. (Foto: Javad Parsa/NTB.) (Foto: Metric.)
Markeringen risikerer å tåkelegge historien og forsterke negative stereotyper, skriver Håp Haugen Viken.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er I år markeres Skeivt kulturår fordi det er 50 år siden avkriminalisering av homofil sex.

I 2022 har vi markert skeivt kulturår, fordi det er 50 år siden avkriminaliseringen av sex mellom menn. Regjeringen har bidratt med ekstra penger for å støtte opp under skeiv kultur. Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet har ekstra fokus på å løfte frem LHBT-personer innenfor kunst og kultur.

Seniorkonsulent i Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Bjørn André Widvey, til NRK: «Jeg tror det blir umulig for folk å ikke få dette med seg i løpet av året.» Dette har vi allerede sett i år, med store utstillinger på landets aller største og mest kjente museer, og til stadighet dukker det opp noe i nyhetsbildet som videreformidler budskapet.

Jeg er absolutt for å løfte frem underrepresenterte grupper og kunstnere som ikke har fått den æren de fortjener. Bare å se LHBT-personer i media er med på å normalisere opplevelsen til mange tusen homofile i dette landet, men hva markerer vi egentlig med Skeivt kulturår? 50 år siden det ble greit å være homo? Er det dette budskapet vi skal prøve å overbevise oss selv om? Prøver vi å glemme eller fortrenge hvor forferdelig det har vært å være homo i Norge for bare ti til tjue år siden?

Staten Norge var så sjenerøs å avkriminalisere sex mellom menn for 50 år siden, og nå skal den minne oss på hvor progressiv og tidlig ute den var. Bidrar dette til å rosemale virkeligheten og slette kampen til de modige individene som kom før oss? Personene som har stått i frontlinjen for homofiles rettigheter fortjener en unnskyldning, også for de siste tiårenes diskriminering, ikke en festival som markerer hvor progressiv Norge «alltid har vært».

Annonse

Les også: Hvilken minoritet skal vi heie på?

Unødvendig fokus på sex

Et stort problem for homofile, spesielt menn, er fordommer knyttet til sex. En negativ stereotype som forfølger homofile, handler om at de er perverse. Dette fører til vansker både sosialt og profesjonelt. Føles det ikke ut som å kjempe mot sin egen sak å assosiere sex mer enn nødvendig med homokampen? Derfor er å feire avkriminaliseringen av nettopp dette, sex mellom menn, unødvendig.

Vi kunne feiret andre skeive jubileer, som homoekteskap, men det er ikke lenge siden det ble lov. Med andre ord ikke så lenge siden som Norge vil se progressivt ut. Det kan oppfattes som irrelevant å diskutere hvorfor vi feirer skeivt kulturår, spesielt i skyggen av terroren som rammet Oslo i sommer. Så lenge vi støtter skeiv kultur og hedrer skeive helter, er ikke det bare flott uansett grunn?

Desto viktigere er det å huske på hvordan det har vært, fordi det ikke er lenge siden et slikt angrep ikke hadde vært sjokkerende, men nærmest vært akseptert og applaudert av mange. Det har ikke vært, og det er fremdeles ikke enkelt å være homo. Ikke for femti år siden da sex mellom menn ble avkriminalisert, og ikke nå heller, når personer fortsatt risikerer å bli drept for hvem de elsker.

Les også: Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar