Behovet for en varm, enkel kåpe har meldt seg, så jeg tar en tur innom en klesbutikk. Jeg går forbi alle blazerne som henger der krøllet, og bekymrer meg litt for om lukten av syntetisk kommer til å smitte av på mine klær. Etter å ha gått gjennom etasje på etasje med neon topper og bukser i mønster som så vidt klarer å henge på kleshengeren uten å revne, kommer jeg omsider frem til kåpen. Den er på 30 prosent – Halleluja!
Da koster den ikke lenger 999 kroner, nei nå koster den 699. Fantastisk! Jeg undres litt over hvorfor de har salg allerede, det er jo akkurat blitt kåpesesong, men det er vel for å slå alle de andre butikkene som selger akkurat det samme. Jaja, funker for meg! Jeg kjenner litt på stoffet. Ja, det kjennes vel varmt ut? Ullmiks, står det. Godt nok for meg! Ull er jo kjempevarmt, akkurat det jeg trenger. Jeg prøver den på, herregud så fin den er! Passe lengde, stor nok til å kunne ha noe under, og på rabatt. Hva mer kan en jente be om? Jeg tar den!
Jeg går til kassen, svir av 700 kroner for en ullkåpe, men med god samvittighet; denne kommer jeg til å bruke masse. Ikke bare er den fin, men ved prislappen henger en grønn merkelapp, som betyr at den er resirkulert og bra for miljøet. Fantastisk! Jeg tar på meg den nye beige ullkåpen min, og legger den sorte jeg hadde fra før, i vesken. Nå kan høsten bare komme!
Dette er en gjenkjennelig historie og vi har alle vært der. La oss skrive den om.
Hva består klærne av?
Jeg har kjent behovet for en varm kåpe, så jeg har tatt meg en tur til byen. Jeg finner en kjempefin ullkåpe til bare 699. Kan det være ull? Den har grønn merkelapp, så den ser miljøvennlig ut. Kan det virkelig være sånn at en av verdens største kleskjeder er miljøvennlig? La oss sjekke.
På nettsiden til butikken er det en egen fane som heter «Bærekraft». Her står det at de grønne merkelappene blir tildelt plagg hvor 50 prosent av stoffene er resirkulert. Ok, det er jo bra? De oppfordrer også kunder til å resirkulere og reparere, og kommer med tips til hvordan man kan gjøre det. Det er jo bra.
Selve «ull»-kåpen består av 65 prosent polyester og 25 prosent ull (hva består resten av?), og foret er laget av 100 prosent polyester. Det står at 54 prosent av polyesteren er resirkulert, derfor er det bærekraftig og den får en grønn merkelapp. Men hva er egentlig polyester og akryl? Jeg søker opp på Wikipedia: Polyester og akryl er plast. 100 prosent plast.
Det er vel og bra at de bryr seg om reparering og medbragt pose, det er viktige ting, men det er ikke her problemet ligger. Problemet ligger ikke hos kundene, men hos selve kleskjeden. Vi forbrukere har absolutt et ansvar, og du skal reparere klærne dine, men problemet her er mengden klær kjeden produserer.
Les også: Stadig flere kler seg «stygt» med vilje. Dette er grunnen
«Miljøbevissthet»
At 50 prosent av plasten (!) de bruker til å lage klærne sine, er resirkulert er én ting. Men kan de nye klærne resirkuleres videre? Et plagg som består av 100 prosent plast, kan det resirkuleres videre? Nei. Det har vi ikke teknologi til, ikke ennå. Ergo: de grønne merkelappene. «Miljøbevisstheten» finnes ikke.
Når det kommer til hvor klærne er produsert og hvem som lager dem, er kleskjedene vage. Det står kun i hvilket land. Denne informasjonen er livsviktig, og forteller oss om kvalitet og arbeidsforhold. Så når det ikke en gang blir nevnt, hva forteller det oss?
Hvis du tar turen innom en norsk nisjebutikk, vil du se at produksjonsløypen er en del av konseptet. På veggen i butikken henger en plakat med navn på fabrikk og bilder av de ansatte – altså ordentlig informasjon om klærnes opprinnelse. Med god kvalitet på alle plagg og høyere priser legger designeren opp til få, men gode kjøp, som varer i flere tiår. Dette er den rake motsetningen av hva kjedebutikkene legger opp til: mange, dårlige kjøp.
Bruk hodet fremfor lommeboken
Tenk over hva du kjøper. Du skal elske det, ikke bare like det. Det skal holde i flere år, ikke bare på en fest. Er du usikker, gå ut av butikken og se hva du har hjemme. Gå på Tise, Fjong eller i bruktbutikker. Ha en byttekveld med venner. Følg Instagram-kontoer som Rememberwhomadethe og Dietprada. Bruk appen Goodonyou for en enkel måte å søke opp hva klærne du kjøper, er laget av. Lytt til og følg sy-kollektivet Fæbrik.
Tenk deg om to ganger, ikke kjøp alt du kommer over. Invester i en nuppemaskin, ull-rulle og steamer. Stryk klærne dine, lær deg å reparere klær med symaskin eller gå til en skredder. Ta vare på og vær glad i klærne dine. Kjøp heller ett ordentlig plagg for høsten fremfor seks dårlige.
Vi lever i en verden der mye er vanskelig akkurat nå. Det er krig i Ukraina, abort er blitt ulovlig mange steder i USA og iranske kvinner kjemper for menneskerettigheter og livene sine. Vi skal og kan alltid vise støtte, men det er lett å føle seg hjelpeløs. Når det kommer til klær og miljø, er vi derimot ikke hjelpeløse. Her har vi all makten.
Kjedene gjør det vanskelig for oss å være miljøvennlige. Så la oss, som forbrukere, tvinge dem til å bli det. Såpass skal vi klare. Bruk hodet, ikke lommeboken.
Etter å ha skrevet siste overbevisende setning i innlegget, lukker jeg PC-en, tar på meg den deilige ullkåpen jeg fant på Fretex, og går ut i det deilige høstværet.
Les også: De skulle forske på norsk mote. Det ble overraskende vanskelig
