Sexarbeid er kontroversielt, uønsket og ulovlig. Det er mange virksomheter i samfunnet vårt som kan beskrives på samme måte, men som likevel er helt lovlige.
Lovverkets moralske bestemmelser kommer med en rekke konsekvenser. For ikke så mange år siden ble noen kvinner banket opp og ranet. De var utsatt for et alvorlig lovbrudd, og ble sittende i en sårbar situasjon. Som følge av skadene de ble påført, kunne de ikke jobbe i en periode etter overfallet. De hadde motet til å ta saken til rettssystemet og krevde erstatning for tapt arbeidsinntekt. Høyesterett avviste kravet.
Denne situasjonen vil man intuitivt tenke er urettferdig. Og det er den. Men flere av dommerne mente ikke dette, siden kvinnene var sexarbeidere og bedrev kritikkverdig arbeid. Det ble nevnt gjentatte ganger i dommen at kvinnene drev med en «svært uønsket virksomhet», og dersom erstatning ble utmålt, ville dette kun oppfordre til å drive slik virksomhet. Dette vil jeg nærmest si bryter med nøytraliteten en Høyesterettsdommer skal bære.
Når dommerne misliker yrket ditt
Dersom disse kvinnene var i et annet yrke, hadde det ikke vært et spørsmål rundt erstatning, og det hadde antagelig ikke blitt en sak i Høyesterett. Loven er helt tydelig på at dette er et tilfelle som har erstatningsrettslig vern, bare ikke for de som velger et yrke som loven misliker.
Indirekte uttaler Høyesterett at det å banke opp en kvinnelig sexarbeider ikke har de samme rettslige konsekvensene som for alle andre mennesker. Høyesterett er vår aller viktigste rettslige innsats, og bærer stor autoritet i samfunnet. Den bør gi alle et likeverdig rettslig vern.
Rettspraksis har flere ganger ledet til konklusjonen om at svart arbeid har et erstatningsrettslig vern, til en viss grad. Det blir ofte uttalt at spørsmålet om erstatning skal fraskilles fra lovbruddet. At et lovbrudd har erstatningsrettslig vern overfor et annet, bryter flere overordnede prinsipper og skaper en særskilt ulikhet i samfunnet vårt.
Les også: Kina bruker influensere til å hvitvaske menneskerettighetsbrudd
Større konsekvenser enn mange tror
Rettsutviklingen har den siste tiden mer og mer ivaretatt kvinner i en slik sårbar situasjon. En av målsetningene med sexkjøpsloven var å endre normer og holdninger, blant annet ved å flytte stigmaet fra selger til kjøper.
Det er nettopp derfor loven tillater å selge sex, men forbyr å kjøpe. Likevel velger flertallet i Høyesterett å se bort fra denne utviklingen, noe jeg mener er høyst kritikkverdig.
Det er også utfordringer knyttet til hvordan paragraf 315 i Straffeloven, om hallikvirksomhet, ofte kalt hallikparagrafen, skal håndteres i dag. Hallikparagrafen forbyr i praksis å leie ut lokaler som skal brukes til sexarbeid. Dette betyr at de som selger sex, er nødt til å dra hjem til kunden og utsette seg selv for enda større risiko.
Loven gjør også at mennesker som selger sex ikke tør å melde ifra til politiet ved vold og overgrep i eget hjem, i frykt for å miste hjemmene sine.
Konsekvensene av ulovligheten er svært mye større enn mange innser. Lovverket skal ikke fortelle folk at det er mer greit å banke opp en sexarbeider enn alle andre.
Løsningen er å legalisere kjøp og salg av sex, for å styrke den rettslige posisjonen til kvinner i en sårbar og vanskelig situasjon.
Les også: Rødt og SV undergraver kvinners seksualitet og frihet
